Usunt pengefokus, men ingen bedrager
Man kan ikke bygge forretningsdrift rundt en nådegave på den samme måten som man lager andre typer business.
VG har i en svært omfattende sak nå i helgen satt søkelyset på mirakelpredikanten Svein-Magne Pedersens virksomhet. Det er et på mange måter imponerende stykke journalistisk arbeid som er gjort. For oss fremstår det rett og slett som det grundigste og største journalistiske prosjektet med Kristen-Norge som arena, vi kan huske å ha lest.
Avisen har foretatt en bred gjennomgang av predikantens økonomi, inntekter og forretningsdrift. De har gått igjennom og systematisert tusen av de helbredelseshistoriene som Pedersen selv har presentert på nettsiden sin og i bladet «Legedom».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men det aller sterkeste fokuset fra VG rettes mot Svein-Magne Pedersens teletorgtjeneste der syke mennesker kan få predikantens forbønn for 14 kroner minuttet. På oppdrag fra avisen har to personer med alvorlige diagnoser ringt i alt 16 ganger til Pedersens forbønnstelefon.
Den ene av dem er Cecilie Løvaas, som er i ferd med å dø fra barna sine på grunn av eggstokkreft med spredning. Nå får hun forbønn i Jesu navn mens taksameteret ruller og VGs opptaker går. Resultatet blir en hjerteskjærende historie om brustne håp og store telefonregninger.
Dagen har gjentatte ganger oppfordret Svein-Magne Pedersen til å slutte å ta betalt for be for mennesker. Det er en type økonomisk praksis som vi mener er i dyp konflikt med kristen etikk og med det bibelske budskapet som Pedersen selv er opptatt av å formidle.
Når Jesus i Det nye testamentet snakker om helbrede syke, formaner han sine disipler helt spesifikt om at de ikke skal ta seg betalt. «For intet har dere fått det og for intet skal dere gi det», sier han i Matteus 10:8. Vi kan ikke se at det gjøres noe unntak for Pedersen eller andre mirakelpredikanter.
Man kan i det hele ikke bygge forretningsdrift rundt en nådegave på den samme måten som man lager andre typer business. For oss representerer det en uakseptabel profanisering av noe som i utgangspunket er hellig. Særlig problematisk og smakløst blir det når det er syke - og av og til døende - mennesker som blir presentert en regning som forutsetning for å kunne motta Guds gave.
Vi vil likevel ta avstand fra de karakteristikkene som flere av kildene i VG-saken gir av Svein-Magne Pedersen som en bedrager. Her mistenker vi for det første at forståelsen av kristen forbønnsvirksomhet i enkelte tilfeller kan være mangelfull.
Helbredelse av syke er faktisk en del av den misjonsbefalingen som Jesus gir i det 16. kapittelet i Markus-evangeliet. Alle kristne trossamfunn, Den norske kirke inkludert, tror på og praktiserer bønn for syke.
Det er også i denne tradisjonen Svein-Magne Pedersens virksomhet må forstås. Vår oppfatning av Pedersen et at han er en mann med et oppriktig ønske om å formidle det kristne budskapet og bruke de evnene han opplever å ha fått av Gud.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er metodene hans som er mildt sagt spesielle. Denne typen forbønn til minuttpris er faktisk helt unik også i internasjonal, kristen sammenheng. Her opptrer Pedersen sterkt kritikkverdig, og vi enda en gang appellere til ham til om å endre sin praksis.
