Selvfølgelig er Israel en jødisk stat

Det ser dessverre ut som mange av de som har uttalt seg om saken, ikke har tatt seg bryet med å lese den faktiske lovteksten.

Den israelske nasjonalforsamlingen Knesset vedtok i forrige uke en ny lov med grunnprinsipper om hva staten Israel skal være. Da avstemningsresultatet var klart, reagerte arabiske parlamentsmedlemmer med å rope og kaste papir opp i luften. Internasjonal og norske presse overgår hverandre i fordømmelser av Israel. Rasisme- og apartheidbeskyldninger hagler.

Alt er med andre ord ved det normale.

Hvis man bare forholder seg til disse medienes dekning, kan man få inntrykk av at det er en svært radikal lov med vidtrekkende konsekvenser for det israelske samfunnet, som nå er banket igjennom. Det stemmer på ingen måte. Og det ser dessverre ut som mange av de som har uttalt seg om saken, ikke har tatt seg bryet med å lese den faktiske lovteksten.

Men det har vi gjort, og vi har også oversatt den til norsk og publisert den på både nett og papir, slik at den blir tilgjengengelig for de som ønsker å sette seg inn i faktagrunnlaget.

For å forstå hva slags lov det er vi snakker om, er det viktig å skjønne hvordan det israelske systemet av lover er bygget opp. Israel har ingen grunnlov i vanlig forstand, men i stedet flere såkalte «basic laws». I juridisk rangordning er disse på samme nivå som en grunnlov, det vil si at andre lover tolkes i lys av disse. Denne nye loven er nettopp en slik «basic law».

Og det er akkurat fordi Israel mangler en egen formell grunnlov at regjeringen og flertallet i Knesset har ment at man også trenger en «basic law» med grunnprinsipper for staten Israel. Slik vi ser det, er dette en både god og viktig lov. Den representerer for så vidt ikke noe nytt, men formaliserer det som helt siden Israels opprettelse i 1948 har vært realitet og praksis.

Når man leser de harmdirrende lederartiklene, blant annet i Bergens Tidende og Fædrelandsvennen, kan man få inntrykk av at det er noe helt nytt at staten Israel understreker sin jødiske identitet. Det er det jo på ingen måte. Staten Israel ble opprettet nettopp for å være et hjemland for det jødiske folk. Det var og er ideen bak det israelske statsprosjektet.

Århundrer av antisemittisme og dens kulminasjon i Holocaust hadde vist jødene at det ikke fantes noen trygg havn for dem blant verdens nasjoner. De trengte sin egen stat der de ikke lenger måtte leve på andre folkeslags nåde. Og det skulle være et jødisk land der jødisk språk, kultur og religion skulle være dominerende. Den staten skulle også ha en spesiell historisk oppgave med å ha åpne grenser for jøder fra hele verden. Israel er verdenssamfunnets garanti mot et nytt Holocaust.

Også FNs delingsvedtak fra 1947 slo fast at den ene av de to statene de vedtok opprettet, skulle være jødisk. Slik har det vært siden Israel fikk sin uavhengighet, og den nye loven gjør da heller ingen ting annet enn å nedfelle i juridiske termer det som har vært statens grunnlag og særpreg de siste syv tiårene.

Så har Israel også, i motsetning til sine naboland, like rettigheter, frihet og trygghet for sine minoriteter. Ingen ting av dette endres heller av den nye loven. De to tidligere nevnte avisene hevder at de israelske araberne nå mister statusen som arabisk har som likestilt nasjonalspråk, ved siden av hebraisk. Men lederskribentene unnlater å opplyse om at den nye loven spesifikt nevner at statusen som er gitt til det arabiske språket før loven trådte i kraft, ikke skal endres.

Det er som nevnt ikke noe nytt at Israel kritiseres. Men det er også noe annet som er ved det normale i denne saken. Og det er den sterke politiske debatten internt i Israel. Spørsmål om jødisk identitet engasjerer og splitter både i den jødiske staten og i den større jødiske diasporaen.

Men også denne uenigheten sier etter vår mening noe viktig om kvaliteten på det israelske samfunnet. For hvor i Israels naboland finner man noe i nærheten av denne typen fri debatt, uavhengig presse og demokratiske prosesser. Jødene har klart det arabere, tyrkere, persere og andre folk ikke har maktet. De har skapt et moderne, vestlig demokrati i en av klodens mørkeste regioner.

Det kunne vi faktisk ha tenkt oss å lese noen lederartikler om snart i norske aviser.