MINNES: Lyst er tent for å minnes journalist Jan Kuciak og hans forlovede, Martina Kusnirova, som ble skutt i Slovakia 21. februar i år. Foto: AP Photo/Ronald Zak, File

Pressefrihet under press

søndag 13. mai 2018

Lederartikkel

Den uavhengige journalistikken er under press fra flere kanter.

Da Vladimir Putin denne uken ble tatt i ed som president for sin fjerde presidentperiode, var det i et land der ytrings- og pressefriheten er mer kneblet enn noen gang i hans regjeringstid.

Det er mange år siden russiske myndigheter tok kontroll over aviser og TV-kanaler. Før det siste presidentvalget sørget Putin også for å innskrenke ytringsfriheten på internett.

Den uavhengige journalistikken er under press fra flere kanter. Den trues av autoritære regimer som ønsker å kontrollere mediene, av terror og av en strøm av falske nyheter. 3. mai var den internasjonale dagen for pressefrihet.

I etterkant har menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch satt søkelys på journalisters arbeidsforhold rundt om i verden. Det er nedslående lesning.

I Kambodsja er for eksempel landets siste uavhengige avis nettopp tvangssolgt til en forretningsmann med nære bånd til statsministeren. Over hele Sentralasia og Midtøsten risikerer journalister fengsel hvis de provoserer myndighetene. Bare i Egypt sitter 31 pressefolk bak lås og slå. En av dem er fotojournalisten Shawkan som risikerer dødsstraff.

Enda verre, målt i antall fengslinger, er det i Tyrkia, der hele 73 journalister er fengslet. For to uker siden ble 14 journalister og ledere i den tyrkiske avisen Cumhuriyet dømt for å ha «hjulpet terrorgrupper». Andre vil si at de bare gjorde jobben sin, fordi de stiller kritiske spørsmål til den tyrkiske regjeringen. Det er nå ytterst få uavhengige medier igjen i landet.

Å kneble mediene er et kjent trekk i regimer som beveger seg i mer autoritær retning. Journalister som våger å utfordre disse regimene må tåle trusler, trakassering og vold. For de som standhaftig forsøker å utføre jobben sin, kan det få store konsekvenser både for familie, økonomi, personlig frihet – og i ytterste konsekvens for livet.

I fjor ble over 50 journalister drept på jobb, ifølge tall fra Reportere uten grenser (RSF). Dette så vi et nedslående eksempel på i Afghanistan sist uke, da ni nasjonale journalister ble drept i et selvmordsangrep som var direkte rettet mot pressekorpset i Kabul.

Journalister er blitt et hatobjekt i store deler av verden, meldte RSF da de offentliggjorde sin årlige rapport i april. De peker på at presidentene i USA, Russland og Kina har én ting felles: De bidrar til å skape «et klima av hat og fiendskap» mot journalister. Kombinert med stadig sterkere kontroll av mediene, utgjør dette en trussel mot demokratiet, konkluderte de.

Hatretorikken gjør det også farligere å være journalist. Når Slovakias leder Robert Fico omtaler journalister som «skitne, antislovakiske prostituerte» og «idiotiske hyener», påvirker det publikums holdninger til pressen og gjør journalister mer sårbare.

Denne våren er journalister også drept på jobb i Europa. Én dyktig gravejournalist ble drept på Malta og en annen i Slovakia.

Det er ikke vanskelig å skjønne at myndigheter, næringslivsledere og andre som blir stilt til veggs av utfordrende spørsmål kan oppleve journalister som brysomme.

Like fullt må ytringsfrihet og pressefriheten hegnes om som grunnleggende menneskerettigheter og demokratiske verdier. Den utviklingen vi nå ser, der arbeidsforholdene for journalister blir vanskeligere en rekke steder i verden, inkludert vårt eget nabolag i øst, er svært bekymringsfull.