Norsk offensiv for ytringsfriheten
Tror du at den globale situasjonen for menneskerettighetene utvikler seg i positiv retning? Dessverre gjør den ikke det.
Spesielt har ytringsfriheten kommet under økende press i vår moderne tid. De siste tallene fra forskningsstiftelsen Freedom House viser at kun 14 prosent av verdens befolkning bor i land med full pressefrihet.
Og det tallet er faktisk synkende. Bedre står det altså ikke til i det 21. århundret.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mange steder i verden er det å være journalist et farlig yrke. Og bedre blir det ikke av at bare hvert tiende drap på en journalist i dag fører til en fellende dom i retten.
Også i den demokratiske delen av verden står utviklingen i fare for å gå i feil retning. Den krevende sikkerhetssituasjonen brukes i økende grad som grunnlag for mer overvåking og innskrenkning av ytringsfriheten også i den vestlige verden.
Med denne negative trenden som dystert bakteppe presenterte utenriksminister Børge Brende i går Norges nye strategi for å styrke og forsvare ytringsfriheten internasjonalt.
Ifølge Brendes egenpresentasjon er dette snakk om en ny, norsk offensiv for ytringsfrihet på den internasjonale arenaen. Eller som utenriksministeren selv sa det:
– Vi skal gjøre ytringsfrihet til hjertet i norsk utenrikspolitikk.
Utenriksministeren presenterte en rekke tiltak som UD vil gjennomføre på pressefrihetsområdet. Det er snakk om prosjekter for å styrke uavhengig journalistikk i nasjoner der pressefriheten utfordres. Og UD vil arbeide for styrket internasjonalt rettsvern for medier, medieinstitusjoner og andre ytrere.
En svært offensiv utenriksminister Børge Brende sa alle de riktige tingene under presentasjonen av den nye UD-planen. Han bekjente seg til ytringsfriheten som selve utgangspunktet for de andre menneskerettighetene.
Han understreket at ytringsfrihet ikke er en vestlig, men en universell verdi. Og han fastslo at ytringsfriheten skal ha forkjørsrett også når det hevdes at religiøse følelser blir støtt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er all grunn til å hilse den nye norske aksjonen for ytringsfrihet velkommen. Brende fortjener honnør for de offensive planene. Nå gjenstår det bare å implementere dem i en ofte krevende internasjonal politisk virkelighet.
Og da kreves det noe mer enn å pliktskyldigst ta opp ytringsfrihetsspørsmål på slutten av en politisk samtale som handler om helt andre ting. Handelsinteresser for eksempel.
I omgangen med Kina har Brende hittil tilsynelatende virket mer opptatt av dette siste enn av å engasjere seg for de som råtner i kinesiske fengsler fordi de har brukt den friheten som Brende sier er forutsetningen for de andre menneskerettene.
En av dem er Nobelprisvinner Liu Xiaobo, som Brendes regjering nærmest ikke har villet ta i med ildtang for å ikke støte det kinesiske kommunistpartiet.
På dette viktige ytringsfrihetsområdet har også Brende selv et forbedringspotensial.