En stille kjøpefestprotest

Jul er en tid for å invitere og pleie relasjoner. Det skal vi ta vare på. Samtidig skal vi være bevisst på materialismens og overforbrukets utfordringer både for troen vår og for kloden vi bor på.

Det er ikke ofte ordene «ekkelt» og «julegaver» opptrer i samme tittel. Dét gjorde de i Dagen nylig, da artisten Trygve Skaug fortalte om familiens julegavesjokk – eller skal vi kalle det en vekker. Det ble nemlig en øyeåpner da familien inviterte utenlandske gjester julaften.

Gjestene fikk «sjokk» da de så den norske presanghaugen, og familien Skaug så plutselig seg selv med andres øyne. De likte ikke det de så. «Vi spurte oss selv: Hva er det vi driver med nå? Det var ekkelt å se på», sier Skaug til Dagen. Familien bestemte seg for å redusere pakkemengden og heller gi pengene til et bistandsprosjekt.

Han er neppe den eneste som kan kjenne behov for å dra i bremsen i disse førjulstider. Denne uken ruster handelsstanden opp til Black Friday, en tradisjon vi har importert fra USA, der dette er en årlig handledag som finner sted etter Thanksgiving.

Norske kjøpesentrene har trykket Black Friday til sitt bryst, og satser på den som «kickstart» for julehandelen. Vi bombarderes med reklame som forteller oss om «Høstens villeste salg» og forbereder oss på at «Racet er i gang».

Her er det tydelig snakk om handlefest i en ekstremsportvariant. Netthandelen følger for øvrig opp med sin egen variant, Cyber Monday, på mandag. Det kan bli for mye. Vi kjenner behov for å spørre som Skaug: Hva er det vi driver med?

Det er fint å kose seg med julehandel. Det er vakkert å ville glede andre, verdifullt å pynte, handle inn god mat og planlegge sosialt samvær med familie og venner. Jul er en tid for å invitere og pleie relasjoner. Det skal vi ta vare på.

Samtidig skal vi være bevisst på materialismens og overforbrukets utfordringer både for troen vår og for kloden vi bor på. I Kolosserbrevet blir grådighet, eller «trongen til alltid å eiga meir», som det heter i den nynorske oversettelsen, sidestilt med avgudsdyrkelse. Denne trangen til å alltid å eie mer blir listet opp sammen med andre laster vi som kristne må vende oss fra.

Dette er ord verd å grunne på. For er det ikke nettopp trangen til å eie stadig mer som pisker oss rundt i det handelsstanden selv omtaler som et race? Bibelen advarer om at dette racet kan føre oss bort fra Gud. Vi må ikke la kjøpefesten få skygge for den virkelige festen da vi skal feire Frelserens fødsel.

Måtehold er et godt, kristent ideal. Ikke som festbrems, men som en sunn leveregel. Når vi viser måtehold i det daglige, vil festen skinne desto mer. For også skillet mellom hverdag og fest har dype kristne røtter. Tradisjonelt kalte man adventstiden for «julefasten» i kirken. Den var en forberedelsestid for Jesu komme.

Kanskje vil det gjøre stressede nordmenn godt å finne tilbake til noen av julefastens tanker? Å la dette bli dager da vi spiser enklere og gleder oss til festen, i stedet for å bli lei festmaten lenge før tiden?

En tid der vi kan rette oppmerksomheten mot mennesker som trenger oss og mot Han som skal komme, i stedet for å la oss rive med av «trongen til alltid å eiga meir»?

«Julefasten kan bli vår stillferdige protest mot at de kommersielle kreftene tar fra oss det som er en av kirkens største høytider», oppfordrer baptistpastoren Bjørn Olav Hansen på bloggen sin. Dette er en god oppfordring. Vi kan trenge en stille protest i vår tids kommersielle ståk.