Både sann og god

Den kristne tro kommer ikke bare under angrep fordi noen anklager den for ikke å være sann. En annen, og minst like aktuell anklage, er at den ikke er god. Begge deler fortjener bibelsk fundert ettertanke, samtale og motmæle.

Den kristne tro kommer ikke bare under angrep fordi noen anklager den for ikke å være sann. En annen, og minst like aktuell anklage, er at den ikke er god. Begge deler fortjener bibelsk fundert ettertanke, samtale og motmæle.

Endringen i synet på kjønn og identitet er ikke drevet av fag, hevdet den britiske legenPeter Saunders i Dagen på fredag. Gjennom flere år har Saunders markert seg som en modig og reflektert debattant om medisinsk-etiske spørsmål, med et tydelig kristent utgangspunkt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nettopp på dette feltet vil mange mene at kristen tro og tenkning er et hinder for at mennesker skal få et bedre liv. Motforestillinger mot abort, aktiv dødshjelp og relativisering av kjønnsidentitet blir av mange sekulære mennesker oppfattet som utidig og uopplyst. I verste fall blir kristne beskyldt for å være direkte ondskapsfulle ved å problematisere andre menneskers valg.

Hører man lenge nok på slik kritikk, er det fare for at vi begynner å tro på den. Nå er det viktig å være selvkritisk og granske egne motiver. Det går an å forfekte idealer på en kald og retthaverisk måte. Men vi skal heller ikke uten videre gi kritikere rett. Den kristne etikken er nemlig i sitt vesen en kjærlighetsetikk.

Jesus lærer oss at det største budet er dobbelt. Det dreier seg om å elske Gud - og å elske vår neste som oss selv. Når vi på kristent grunnlag mener noe er rett, er det ikke bare fordi vi mener det er sant, men også fordi vi mener det er godt.

I de mest omstridte etiske spørsmålene i vår tid ser vi en tendens til at kristne debattanter blir fratatt gode motiver for sine standpunkter. Ikke minst gjelder det i spørsmål om kjønn og identitet, som Saunders var inne på.

Men hva er det egentlig som skjer når regnbueflagget ukritisk skal heises og spørsmål om gutt og jente, mann og kvinne, bare blir en smakssak som kan skifte gjennom livet? Etter vårt skjønn er det opplagt at det legges til rette for en dyp og omfattende forvirring som verken gagner enkeltmennesker eller samfunn.

Når noen strever med identiteten sin, er det selvsagt all mulig grunn til å møte dem med kjærlighet og respekt. Men å oppløse kategoriene, som om de var en ren konstruksjon, og gjøre alt til et spørsmål om valg, skaper langt større problemer enn det løser.

Den kristne tanken om at Gud skapte mennesket i sitt bilde, «til mann og kvinne skapte han dem», som det heter i skapelsesberetningen, gir orden i tilværelsen. Den sosiale konstruktivismen står i fare for å kaste oss ut i et kaos som ingen aner rekkevidden av.

Den kristne forståelsen av skapelsen innebærer at Gud har skapt orden i tilværelsen. Det gjorde han ved å sette skiller og la ulike størrelser utfylle hverandre: Lys og mørke, land og hav, mann og kvinne. Opprøret mot den orden Gud har lagt ned i skaperverket, er til skade for både enkeltmennesket og fellesskapet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi lever i en tid da mange ikke spør hva som er sant, men hva som føles bra, som C. S. Lewis påpeker i «Djevelen dypper pennen». Den var skrevet allerede under andre verdenskrig. Observasjonen har ikke mindre for seg nå. Men det som føles bra på kort sikt, kan føles veldig dårlig på lang sikt. Og det virkelig gode er langsiktig.