KrFs vanskelige regnestykke

Kan en stemme på Knut Arild Hareide ende opp med også å bli stemme på Jonas Gahr Støre som statsminister?

Det mest spennende og avgjørende spørsmålet i tiden frem til stortingsvalget neste år blir følgende: Hvor gårKrF?

KrF befinner seg i sentrum. Ikke bare i norskpolitikk, men også i regjeringsspekulasjonene foran neste valg.

Sannsynligheten er stor for at KrFs veivalg kan komme til å avgjøre hvem som blir statsminister i 2017. Det er slett ikke dårlig for et parti med en oppslutning på 5-tallet.

Men denne tilværelsen nær sperregrensen er samtidig en betydelig hemsko når denne typen vanskelige - eller skal vi heller si skjebnesvangre - avgjørelser skal tas.

For risikomomentet blir så mye høyere dersom velgerne ikke liker de beslutningene som tas. Et velgeropprør fra grasrota mot KrFs regjeringsstrategi kan potensielt være det som bringer partiet under det fryktende nivået for utjevningsmandater.

Vi tror det er slike regnestykker man nå tenker på i KrFs partiledelse.

For det er liten tvil om atAp-lederJonas Gahr Støres kristen-frieri har gjort inntrykk på mange i KrF. Og etter at SV nylig ga beskjed om at det rødgrønne regjeringsalternativet er historie, har spekulasjonene om et mulig nærmere forhold mellom Arbeiderpartiet og KrF skutt ytterligere fart.

Når Ap ogSV nå formelt har skilt lag, har ønsket om en tilnærming til Arbeiderpartiet økt i KrFs tillitsmannsapparat. Det viser en ringerunde som NRK har gjort til partiets fylkesledere.

Tre av fire mener det er lettere for KrF å nærme seg Arbeiderpartiet nå som SV ikke lenger er med. Et flertall av fylkeslederne er negative til en ny periode som støtteparti for en regjering der også Frp er med. Ingen av fylkeslederne svarer et klart ja på at de ønsker å fortsette dagens samarbeidsmodell.

Forholdet mellom KrF og Frp har skjært seg i kraftig i løpet av de to og et halvt årene de blåblå har regjert. Retorikken dem imellom har tidvis vært meget hard, aller hardest da Frp-nestlederPer Sandberg påstod at KrF har ønsket en politikk som produserte norske IS-krigere.

Det er derfor i dag lite som tyder på at KrF vil gå til valg på fortsatt støtte til en regjering derFrp er med. Samtidig er det naturlig nok den regjeringen somErna Solberg ogHøyre vil føre valgkamp for å beholde. Det gjør situasjonen ekstra krevende for KrF. Slik det ser ut i dag, er det mest sannsynlige scenarioet at KrF kommer til å gjøre noe av det samme på riksplan som de gjorde i Bergens-politikken før kommunevalget i fjor. Ikke binde seg til å støtte verken den borgerlige siden eller Arbeiderpartiet. Så lot de valgresultatet og forhandlingene etterpå bestemme hvor de havnet.

Men heller ikke det er en fremgangsmåte uten risiko. Vårt inntrykk er at KrFs velgermasse er mer konservative enn partiets tillitsmannsapparat. KrFs grunnfjell - spesielt på Sør- og Vestlandet der partiet har sin største oppslutning - er i stor grad borgerlig, i hvert fall ikke-sosialistisk.

Hva vil disse velgerne foreta seg dersom de opplever at det er fare for at en stemme påKnut Arild Hareide kan ende opp med også å bli stemme påJonas Gahr Støre som statsminister?