Islamister bak kateteret

Høyreekstrem ideologi og islamisme har mer til felles enn mange liker å innrømme.

Nordmenn vil heller ha en islamistisk enn en høyreekstrem samfunnsfaglærer, kan vi lese i dagens avis:

Oppslaget handler om en undersøkelse som denne uken ble lansert av Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning. Forskjellene er ikke veldig store. To av ti er uten forbehold villige til å ansette høyreekstreme i en slik stilling, mens under en av ti har samme holdning til islamister.

Undersøkelsen viser også at de som er mer positive til innvandring eller ligger på venstresiden politisk, noe som ofte er sammenfallende, oftere er mer restriktive overfor innvandringskritiske og høyreekstreme enn befolkningen forøvrig.

Fortolkning av slike undersøkelser må alltid gjøres med visse forbehold. Selve spørsmålet innebærer en forenkling som kan være problematisk. Det er ikke uten videre lett å plassere mennesker i generelle ideologiske båser. Det er stor forskjell på om man med «høyreekstrem» mener mennesker som synes Fremskrittspartiet er litt for sentrumsorientert i noen spørsmål, eller mennesker som er nynazister og rasister. På tilsvarende vis er «islamist» heller ingen entydig kategori. Men det er like fullt et fellestrekk for slike at de mener islam skal legges til grunn for styringen av samfunnet.

I debatter om slike spørsmål er det avgjørende at vi makter å tenke prinsipielt. Vi bør ikke bevege oss i en retning der det innføres yrkesforbud for mennesker som har «feil» meninger.

Det avgjørende må være at man utfører arbeidet sitt i tråd med arbeidsgiverens retningslinjer og norsk lov, ikke hvilken overbevisning man har, det være seg religiøst eller politisk.

Spørsmålet er jo om en som fortjener betegnelsen høyreekstrem eller islamist, virkelig kan akseptere slike betingelser. Uansett kan man ikke markere sin tilhørighet på hvilken måte som helst. For eksempel vil det av åpenbare grunner være problematisk med en lærer iført heldekkende niqab.

Når dette er sagt, oppfatter vi også at undersøkelsen avspeiler en tendens til å være mer kritisk til høyreekstrem enn islamistisk ideologi. For vår del synes vi ikke det ene er stort bedre enn det andre. Vi vil på ingen måte forsvare brunstripede holdninger. De har vært en av de mest ødeleggende kreftene i vårt samfunn, noe vi ikke minst fikk oppleve under andre verdenskrig.

I går ble Holocaust-dagen markert, og den er en stadig påminnelse om hvor dypt og alvorlig vi sviktet våre egne jødiske landsmenn.

Antisemittisme og rasisme, ja, i det hele tatt forakt for mennesker i andre grupper enn ens egen, har forårsaket noen av de verste hendelsene i vår egen nære historie.

Dessverre ser vi igjen i dag at nasjonalistiske og høyreekstremistiske holdninger får fotfeste i deler av Europa. Det er skremmende. Men vi har også fått et innslag av ekstrem islamistisk ideologi som vi tror mange undervurderer.

Selv om vi i andre land har sett alt fra terrorangrep til ghettotendenser med islamistisk kontroll i flere byer, finnes det en foruroligende vilje til å bagatellisere hvor store utfordringer Europa på sikt kan stå overfor.

Kunnskap om ideolog, tro og religion blir desto viktigere. Det avgjørende for å skille mellom det som er sunne og normale variasjoner innenfor et fritt demokrati og det som er farlig og ødeleggende tankegods. Diskusjonen om dette må ikke minst foregå nettopp i klasserommet.