NETTVETT: «Vi kaster ikke barna våre ut i vannet uten først å lære dem å svømme. Like selvsagt må det være å lære ungene nettvett, før vi lar dem boltre seg på nett», skriver Dagen på lederplass.

Våg å ta den vanskelige samtalen

mandag 13. november 2017

Lederartikkel

Er vi som foreldre naive? Er vi godtroende eller uinformerte i den grad at vi svikter barna våre? Dét er blant de ubehagelige spørsmålene vi må tørre å stille.

Tallet på anmeldte seksuelle overgrep mot barn har eksplodert og fortsetter å øke. Det var NRK som nylig meldte dette med Politidirektoratet som kilde. Det snakkes om en «tsunami» av nye saker.

Anmeldte seksuallovbrudd mot barn under 16 år har økt med hele 47 prosent på et år, fra 2015 til 2016. Dette kan både skyldes at det har vært en reell økning i overgrep, og at det er blitt avdekket flere overgrep. Uansett er tallene alarmerende.

En vesentlig del av økningen handler om overgrep via internett, der barn blir tvunget til å utføre seksuelle handlinger på seg selv eller andre foran et webkamera.

Oslo-politiet har eksempler på at det bare har gått 20 minutter fra første kontakt med en person til barnet sender et bilde og blir truet til å begå voldtektslignende handlinger mot seg selv mens det blir filmet.

Ny teknologi gir overgripere lettere tilgang til sårbare barn. Spill- og chattekanaler tiltrekker seg voksne som vil ha kontakt med dem. Ja, overgriperne tar seg bokstavlig talt inn på barnerommet, der jenter og gutter sitter alene med ipaden sin, mens mor og far aner fred og ingen fare.

Er vi som foreldre naive? Er vi godtroende eller uinformerte i den grad at vi svikter barna våre? Dét er blant de ubehagelige spørsmålene vi må tørre å stille. Her til lands er vi særdeles opptatt av å sikre barna våre.

Vi reiser ikke hjem fra klinikken en gang, uten å feste dem i bakovervendte bilseter. Barnesikring er godt og fornuftig. Men de nye tallene fra Politidirektoratet tyder på at barnesikringen ikke er like god når det gjelder eksponering på nett.

Vi vil jo så gjerne gi barna våre det beste. Vi ønsker at de skal mestre den nye teknologien og helst være like godt utstyrt på datafronten som vennene. Dermed får stadig yngre barn smarttelefoner og nettbrett.

Realiteten er at vi sammen med disse tingene gir barna et ansvar som de kanskje ikke er i stand til å ta, og at foreldregenerasjonen i for liten grad går ved siden av dem inn i den digitale jungelen og bærer ansvaret for dem.

Vi kaster ikke barna våre ut i vannet uten først å lære dem å svømme. Like selvsagt må det være å lære ungene nettvett, før vi lar dem boltre seg på nett.

Vi må oppmuntre dem til å omfavne mulighetene, og samtidig lære dem å unngå farene. Derfor må vi ha løpende samtaler med barna om nettmobbing, privatliv på nett og grensesetting i forhold til egen kropp.

NRK Super har nettopp hatt temadager om overgrep. Gang på gang understreker de at det er voksne som er ansvarlige for at barn har det bra. Derfor må det snakkes om overgrep, for overgrep – det skjer.

Som voksne kan vi synes det er vanskelig å ta disse samtalene. Vi mangler ord. Vi vil ikke at barna skal bli redde. Like fullt må vi tørre å forklare dem enkelt og nøkternt hva som er greit og hva som ikke er greit.

For eksempel at «du bestemmer over egen kropp. Tissen, rumpa og puppene er dine private deler» – for å sitere spesialpedagog Jill-Heidi Antonsens kroppsregel 1 for barnehagebarn.

Tar vi som foreldre disse samtalene, hjelper vi barna til å bli trygge på at vonde hemmeligheter skal deles, og at det er riktig og viktig å si fra – enten det vonde skjer på nett eller i den virkelige verden.

Det er verdifullt at barna lærer nettbruk på skolen og at NRK Super har temadager om overgrep, men det er vi foreldre som har hovedansvaret for å utruste barna våre til å møte virkeligheten.