Trosopplæring uten indoktrinering

I en tid med større kulturelt og religiøst mangfold kan vi enda mindre enn før ta for gitt at trosformidlingen går av seg selv.

«Lær den unge veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel», leser vi i Salomos ordspråk. Gjennom uminnelige tider har kristne foreldre ønsket å lære barna sine å kjenne Guds ord.

Mange har lest fra Bibelen hjemme, og i menighetssammenheng har søndagsskolen vært et viktig satsingsområde. Mange har lagt ned en formidabel innsats for å gi barna del i det mest dyrebare vi har, nemlig evangeliet om Jesus Kristus.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I Norge har trosopplæringen historisk i stor grad også funnet sted gjennom skolens undervisning. I mye større grad enn før må kristne foreldre i dag selv ta ansvar for at barna deres lærer om kristen tro.»

I gårsdagens avis kunne vi lese om doktorgradsstipend Melissa Cain Travis som har skrevet en artikkel i magasinet Christianity Today om å gi barn en trygg tro.

«Siden barna våre vokser opp i en etterkristen tidsalder, må vi hjelpe dem til å forstå hva vi tror, og å vise dem de utmerkede grunnene vi har for å tro slik vi gjør. Det er ikke et spørsmål om våre barns tro vil bli utfordret, men når det skjer», sier hun.

Vi lever i en tid hvor frykten for radikalisering og ekstremisme preger mye av den offentlige debatten om religion. Og det er all grunn til å ta på alvor hvordan ulike religioner, også kristendom, kan misbrukes for å oppnå ulike mål.

Frykten for å drive indoktrinering kan også bidra til at det hos kristne foreldre oppstår en forlegenhet på trosformidlingens vegne.

I frykt for å bli oppfattet som ytterliggående, kan foreldre komme til å vegre seg for den frimodige videreformidlingen av evangeliet fra en generasjon til den neste. Dette er i så fall en fundamental misforståelse av hva det er å være ytterliggående eller ekstrem.

Kunnskapen lever ikke i et verditomt rom. Det finnes ingen verdinøytral barneoppdragelse. Derfor skulle ingen kristne foreldre trenge å skamme seg over at de lærer barna sine å kjenne Bibelens fortellinger, fra skapelsen til skildringen av det nye Jerusalem og den evige frelsen.

Tvert imot kan vi trygt legge Bibelen til grunn for trosopplæringen i hjemmet. Bibelen inneholder en rekke historier om hvordan mennesker i mange slags situasjoner har forholdt seg til Gud.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Enhver som har lest Bibelen har kunnet legge merke til nerven som finnes i fortellingene, i kampen med å forstå og beherske tilværelsen.

Aller mest vil den som leser Bibelen kunne bli kjent med den Gud som elsker menneskene, og som tilbyr sin nådige frelse. Denne frelsen innebærer ikke at livet blir smertefritt eller at trosvandringen foregår uten motstand.

Men i en tid med større kulturelt og religiøst mangfold kan vi enda mindre enn før ta for gitt at trosformidlingen går av seg selv. For at barna skal bli kjent med Bibelens Gud, og ikke bare med en eller annen gud skapt i andre menneskers bilde, må de bli kjent med troens innhold.

For kristendommen henger ikke i luften. Den er ikke basert på luftige ideer eller antikvariske intellektuelle blindspor. Guds ord er fortsatt en lykt for menneskenes fot, og et lys på vår sti. Også barna trenger å få kjennskap til hva den kristne kirke tror om livet, døden og evigheten.

 

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.