Trafikk og etikk

De menneskelige lidelsene knyttet til både dødsfall og alvorlige skader kan ikke på noen måte måles i penger.

Halvveis ut i et år er det alltid tid for statistiske statusoppgjør. Denne uken har vi fått vite at antallet omkomne i brann i første halvår er gått drastisk ned i forhold til foregående år.

Statens Vegvesen melder om 48 trafikkofre i årets seks første måneder, også det en betydelig nedgang i forhold til tilsvarende perioder årene før. Det er for eksempel 16 færre omkomne enn i 2016.

Dette er selvsagt gode nyheter for samfunnet som sådan, selv om hvert tapt menneskeliv er et for mye.

Daværende samferdselsminister Dag Jostein­ Fjærvoll (KrF) sa iStortinget i februar 2000 at «I Nasjonal transportplan 2002-2011, som skal legges fram for Stortinget i inneværende sesjon, vil Regjeringen legge til grunn en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken».

Det var, og er fortsatt, en meget ambisiøs målsett­ing. Samtidig er det en helt riktig målsetting som er videreført i alle senere nasjonale transportplaner. Men sannsynligheten for at man noen gang skal komme helt i mål er liten. Likevel, siden den gang­en har altså antall dødsofre på norske veier gått ned nærmest år for år.

Det året Fjærvoll la fram nullvisjonen var det 341 dødsofre på norske veier. De siste fem årene er tallet mer enn halvert. I 2015 endte tallet på trafikkdøde på rekordlave 118, det laveste tallet på 60 år. Ifølge samferdselsdepartementet var det det laveste antallet døde pr. million innbyggere i hele verden.

Dette viser at dersom høye målsettinger følges opp med sikkerhetstiltak og forebygging, så går det rett vei. Forskere ved Trafikkøkonomisk Institutt­ (TØI) mener det er mulig å få redusert tallene ­ytterligere, både på døde og hardt skadde. Men det forutsetter topping av alle kjente trafikksikkerhetstiltak.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.

 

I tillegg vet vi i dag at stadig flere biler kommer med ulykkesforebyggende innretninger. Den kan for eksempel «overta» kjøringen i kritiske situasjoner dersom sjåføren ikke reagerer raskt nok eller den kan utløse utenpåliggende airbags.

Selv­kjørende biler blir pekt på som et ytterligere ulykkes­reduserende tiltak, en gang inn i framtiden.

Et tiltak som vi vet virker, er en dobling av ­vrakpanten over en periode slik at man hurtigere får utfaset gamle og mindre trafikksikre biler.

En tilleggsvirkning av en slik ordning vil være at man kvitter seg med biler som er mer forurensende enn nyere modeller. En dobbel positiv virkning som er ønsket i alle politiske leiere, kan neppe være feil.

Noen har beregnet at hvert trafikkdødsfall ­koster samfunnet drøyt 35 millioner kroner. Det er ikke spesielt interessant fordi de menneskelige ­lidelsene knyttet til både dødsfall og alvorlige ­skader ikke på noen måte kan måles i penger.

Vi støtter formuleringen fra Statens Veg­vesen: «Nullvisjonen er en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker.».

Det understreker ansvaret som påligger alle trafikanter om forsvarlig opptreden.