Den mest kjente kritikeren av ny vigselsliturgi, Øivind Benestad, forlot både Kirkemøtet og Den norske kirke etter vedtaket om ny vigselsliturgi. Foto: Birgit Opheim

Takk til Øivind Benestad

torsdag 2. februar 2017

Lederartikkel

I møte med mye ubehag har Benestad på en imponerende måte beholdt både verdigheten og sakligheten.

Det finnes noen personer som utmerker seg på beundringsverdige måter uten å få særlig mye ære for det. Tvert imot kan de møte massiv motbør og dynges ned av urettmessige anklager. En slik person er teologen Øivind Benestad.

Under kirkemøtet i Trondheim takket Benestad for seg som delegat og meldte seg ut av Den norske kirke. Med det satte han på et vis punktum for en meget langvarig og utholdende innsats for klassisk kristen lære og kulturforståelse.

Samtidig skjønner Benestad bedre enn noen av kampen ikke er over. I så måte er nok rettere å si at han satte et kolon. Vi både håper og tror at vi får høre mer fra Benestad i årene som kommer.

LES: – Dette er samlivsanarki

Den tidligere skolelagspresten har vist en sjelden evne til å forstå hvor sterkt vår tids seksuelle revolusjon utfordrer bibelsk forankret kristendom. Og han har vist en enda sjeldnere vilje til å ta belastningen med å fremme motforestillinger. Det har han gjort på en gjennomgående tydelig og klar, men likevel vennlig og ydmyk måte.

Det begynte allerede med kampanjen «Verdt å vente på» på 1990-tallet. Denne framhevet ekteskapet som den gudgitte rammen for seksuell utfoldelse. Siden engasjerte Benestad seg i debatten om kirkelig aksept for homofilt samliv, forslaget til ny ekteskapslov og endelig kampen om kirkelig vigsel av likekjønnede par.

Det kan synes å være lite suksess å spore av Benestads bestrebelser. Utviklingen har gått i liberal retning, og den har gått svært fort. Men det er ikke alltid man kan måle hvor betydningsfull en innsats er ut fra hvilke vedtak man får igjennom i formelle fora eller hvilke holdningsendringer man skaper blant folk flest. Noen ganger ligger seieren i at man tar kampen for sannheten - til tross for at man blir møtt med likegyldighet eller uvilje.

LES: Her møtes de konservative

Det siste har utvilsomt også Benestad opplevd. Han er blitt tildelt homofobprisen fra det som tidligere het Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, nå Fri. I sammenheng med debatten om ekteskapsloven i 2008 fortalte Benestad i Vårt Land om at han hadde mottatt hatske brev. En avsender ønsket Benestad og familien «alt vondt, smerte og lidelse», en annen truet med å «bryte meg inn hos deg om natten og skambanke deg».

UT: Øivind Benestad meldte seg ut av kirken og forlot Kirkemøtet etter vedtaket om ny vigselsliturgi.

 

I møte med mye ubehag har Benestad på en imponerende måte beholdt både verdigheten og sakligheten. Det har tydeligvis gjort inntrykk også på noen av hans meningsmotstandere. «Noen homohater tror jeg ikke Benestad er», skrev Frank Rossavik i Bergens Tidende i 2008. Som homofil og selverklært liberal reagerte Rossavik på at «Benestad og hans få støttespillere skjelles ut eller ties i hjel».

 

Kallet fra Herren, kunnskap som kan avsløre og rettlede, kraften fra Herren og forbederne sine og kjærlighet til Herren og dem han vil nå med budskapet.

 

LES: Benestad foreslår oljetiende

Fullt fortjent fikk Benestad bekjennelsesprisen fra For Bibel og bekjennelse i 2009. I den sammenhengen fortalte Benestad at han var drevet av fire K-er:

Kallet fra Herren, kunnskap som kan avsløre og rettlede, kraften fra Herren og forbederne sine og kjærlighet til Herren og dem han vil nå med budskapet.

Disse fire K-ene har etter vårt skjønn preget Benestads virke.

Vi vil også takke Øivind Benestad så langt - og ønske ham og hans familie Guds velsignelse for tiden som kommer. Hans stemme trengs mer enn noen gang.