Surrogatkontor i Sverige utfordrer Norge

Utviklingen på surrogatifeltet går rivende fort. Regjeringen som nå jobber med å revidere bioteknologiloven, skal holde hodet kaldt for ikke å bli fanget av omstendighetene.

«Surrogati er kommet for å bli, så lovgiverne må få en mer fremoverlent holdning», sier Høyrepolitiker, skuespiller og surrogatfar Geir Kvarme til Vårt Land.

Han signaliserer en tydelig forventning om at politikerne bør tilpasse seg utviklingen. Men slik tilpassing skaper ikke nødvendigvis de beste politiske løsningene. Tvert i mot vil vi advare mot å la omstendighetene og ikke den prinsipielle tenkningen avgjøre lovgivningen.

Bakgrunnen for Kvarmes uttalelse er en artikkel i Vårt Land om at et israelsk firma som formidler kontakt med surrogatmødre, har åpnet kontor i Sverige. I Sverige er det ikke forbudt å formidle kommersiell surrogati, og hensikten med kontoret er å komme seg nærmere nordiske kunder.

I artikkelen kan vi lese at det er en voksende etterspørsel etter surrogati. Det er også store pengesummer involvert. Nær 900.000 kroner koster det å få et surrogatbarn fra USA og litt mer enn halvparten fra Ukraina. I tillegg kommer utgiftene til reise og opphold når barnet skal hentes og utgifter til advokat.

Les flere artikler som omhandler surrogati

Det nye surrogatikontoret i Sverige er en påminning om at det blir stadig enklere å skaffe seg surrogatbarn, forutsatt at man har penger å betale med. Det er også en påminning om at det haster å få ryddet vekk enhver tvil om hva som skal være gjeldende lov i Norge. Jo flere surrogatbarn som er født, jo vanskeligere blir det å stå fast på at surrogati fremdeles skal være forbudt. Surrogati som fenomen blir ikke mindre problematisk av at det blir født flere barn.

To hensyn bør trumfe alle andre i debatten om surrogati. Det aller viktigste prinsippet er at hensynet til barnas beste skal veie tyngst. Og i denne sammenhengen er det beste for barna å kjenne sitt opphav og å ha en mor og en far. Så vet vi at livets omstendigheter gjør at barn vokser opp under andre forhold, men som samfunn kan vi ikke bevisst legge opp til å velge det beste bort. Det er heller ikke til barnas beste hvis barn blir en vare som kan kjøpes og selges.

Det andre viktige hensynet handler om kvinnene. Det handler om faren for at kvinner utnyttes og misbrukes i den lukrative surrogatiindustrien. Derfor er vi glad for at KrFs nestleder Olaug Bollestad advarer mot linken mellom surrogati og menneskehandel og slår fast at ingen kvinner skal være et middel for at andre skal få oppfylt sine ønsker. Vi er også glad for at Bioteknologirådet i mai i fjor gikk inn for at surrogati fortsatt bør forbys i Norge.

Ønsket om å få barn ligger dypt i oss mennesker. Å være ufrivillig barnløs kan være veldig vondt. Det er forståelig at en vil strekke seg langt for å få oppfylt ønsket om å bli mor eller far. Men når det gjelder surrogati, er det hensynet til barna og kvinnene som må komme først. Og vi må ikke spore av og la debatten handle om hvorvidt de som bruker surrogati kan være gode omsorgspersoner. Det kan de selvsagt, men det er ikke der det etiske dilemmaet ligger.

Det trenger slett ikke være en sannhet, slik Kvarme påstår, at surrogati er kommet for å bli. Det kommer an på hvilke politiske beslutninger som blir fattet fremover. Han kan imidlertid komme til å få rett, hvis politikerne gir uklare signaler om hva som skal være gjeldende politikk på feltet. Derfor haster det å få slått fast et fortsatt nei til surrogati i Norge.