GRANSKING: Hvis det samiske folk mener at det fremdeles er nødvendig at flere fakta kommer frem i lyset og at en gransking er nødvendig for at de skal føle at de har fått oppreisning og anerkjennelse, da skal stortingspolitikerne ha svært gode argumenter for å si nei.  Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Samisk sannhetskommisjon

fredag 19. mai 2017

Lederartikkel

Samiske Inga Karlsen ble stemplet som mindre intelligent da hun ble «skallemålt» på skolen. Nå er hun en av mange som ønsker gransking av fornorskingspolitikken.

Under en høring på Stortinget denne uken fortalte samiske Inga Karlsen om sine barndoms opplevelser i Tysfjord på 40-tallet, en tid da alle samer skulle tvinges til å bli nordmenn. «Jeg visste ikke at jeg var mindreverdig, før noen turister spyttet meg i ansiktet og kalte meg lappunge. Der og da begynte min barndoms lykkelige selvfølelse å slå sprekker,» sa hun og fortalte også om da hun ble skallemålt på skolen. «Mindre intelligent», lød konklusjonen fra de som målte omkretsen av hodet hennes.

«Fornuften prøver å glemme, men kroppen vil ikke glemme», sa Karlsen i et innlegg som gjorde dypt inntrykk på tilhørerne.

Les: – Et svart kapittel

Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som holdt den åpne høringen i forkant av Stortingets behandling av et forslag om å opprette en sannhetskommisjon for å granske fornorskingspolitikken som samer og kvener ble utsatt for. Høringen ble et vitnesbyrd om et samisk folk som er svært stolt av sin kultur, men også en vond påminning om lidelsen de ble påført. Den viste dessuten at konsekvensene av fornorskingen fremdeles merkes på en rekke av livets områder, blant annet ved at mange samer ikke har lært sitt eget språk. Sametingspresident Vibeke Larsen påpekte også at mange har en dyp mistillit til det offentlige.

Blant forkjemperne for gransking blir det blant annet argumentert med behovet for å få frem sannheten om det som skjedde. Man mener dette er nødvendig for å oppnå forsoning, slik at man kan legge overgrepene bak seg og gå videre. Det er også et mål å øke kunnskapen og forståelsen blant folk flest om samisk historie og kultur. På den andre siden innvender skeptikerne at det norske samfunnet allerede har gjort mye for å komme samene i møte, blant annet gjennom utbetaling av erstatninger og opprettelsen av Sametinget.

Les: Samejubileum feires over hele landet

Det var i Sametinget at kong Harald i 1997 beklaget fornorskingspolitikken for første gang på vegne av norske myndigheter. Samme år gjorde Kirkemøtet et vedtak der man erkjente at også Den norske kirke har diskriminert samene. Fra historien vet vi at der var prester og biskoper som gjorde godt og ivret for at samene skulle få evangeliet på sitt eget språk, men sannelig var der også kirkelige ledere som sto steilt på prinsippet om fornorsking og som voldte stor skade. Derfor er det grunn til å lytte, når det fra samisk hold blir innvendt at kirkerådsvedtaket fra 1997 ikke var nok, og at Den norske kirke må be samene om tilgivelse.

Les: Har glemt å be om tilgivelse

Samisk kirkeråd er blant dem som støtter forslaget om at det bør opprettes en granskingskommisjon. Det gjør også de samiske og kvenske organisasjonene og tre av fylkene i de viktigste samiske områdene, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Fylkestinget i Finnmark har ikke bestemt seg. Det vises også til at Sverige er i gang med en lignende gransking, og at Finland nettopp har bestemt å gjøre det samme.

Les: Lanserte nye samiske bibeltekster

Kravet om gransking synes å ha bred forankring. Dét bør tillegges stor vekt, for det er det samiske folket selv som har den beste innsikten i denne saken. Hvis de mener at det fremdeles er nødvendig at flere fakta kommer frem i lyset og at en gransking er nødvendig for at de skal føle at de har fått oppreisning og anerkjennelse, da skal stortingspolitikerne ha svært gode argumenter for å si nei.

Les: Opplever mer diskriminering enn nordmenn