Samboende prestestudenter

I Dagen ønsker vi å si klart og tydelig ifra når kirkeledere bidrar til å svekke ekteskapet som Guds gode ordning for menneskene. Desto mer gledelig er det når de samme kirkelederne står opp for ekteskapet.

Nylig inviterte Bispemøtet studenter fra Menighetsfakultetet og Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo til samtale om samboerskap og prestejobben. Bakgrunnen for møtet var at biskopene i mars diskuterte presters samlivsform. De ble da enige om å stå fast på en uttalelse fra 1995, som sa nei til samboerskap for prester. Biskopene vil derfor ikke ordinere studenter som lever i samboerskap.

Dette standpunktet vakte, ifølge Vårt Land, sterke reaksjoner blant teologistudentene. De fleste studentene som tok ordet, mente at samboerskap som en vei mot ekteskapet, var greit. Noen advarte mot at studenter føler seg presset til å gifte seg før de er klare. Andre stilte spørsmål til biskopene om hva de skulle gjøre som nyutdannet prest med kjæreste.

Det er godt å se at Bispemøtets preses sier at biskopene ønsker å være tydelige på at de som skal ordineres, må ordne samlivet sitt gjennom ekteskap. For Bibelen er tydelig på at det er ekteskapet som er rammen rundt samlivet mellom mann og kvinne. Hvis presten i menigheten skulle leve i strid med dette, ville det gi svært gale signaler. Biskopene gir dessuten kloke råd når de ber studentene la være å gifte seg for å bli prest, men heller vente med både giftermål og vigsling til de vet hva de vil.

Vi er enige med biskopene i at en ikke bør ikke rushe inn i ekteskapet. Men man bør heller ikke rushe inn samboerskap. Og her skulle vi ønske at biskopene var enda mer tydelige. Vi skulle ønske bispekollegiet ikke nøyer seg med å si at prester bør være gift, men at biskopene også prinsipielt frarådet samboerskap. Ja, vi skulle ønske at de hadde mot til å si tydelig fra om at samboerskap er i strid med Bibelens lære, selv om et slikt råd kolliderer med folkemeningen og er politisk ukorrekt så det holder.

Så kan det også argumenteres ut fra forskning som viser at samboerskapet slett ikke er et klokt første trinn på vei mot ekteskap. På den ene side er samboerskap mindre stabile enn ekteskap, og på den annen side er ekteskap som innledes med samboerskap, mindre stabile enn ekteskap der paret ikke var samboende. Årsaken til det siste er at man risikerer å skli fra samboerskap inn i uheldige ekteskap, fordi man allerede har så mange forpliktelser at bordet fanger.

Når teologistudenter lurer på hva de skal gjøre når de får kjæreste, burde rådet fra kirkens ledelse være klart: Vil de leve i tråd med Guds ord, så flytter de ikke sammen før de er enige om å satse på livslangt samliv gjennom ekteskap. Det holder ikke at presten har giftet seg like før prestevigselen, hvis han eller hun allerede har vært samboer i lang tid, for da har den fremtidige presten allerede vist at vedkommende ikke har tillit til at Bibelens veiledning er den beste.

For ekteskapsinngåelse er så mye mer enn noe man gjør «for å ordne samlivet». Det er ikke en fasade-sak, ikke noe en gjør for at ting skal se bedre ut. Ekteskapet er et dypt kristent anliggende. Det er en Guds gave til oss mennesker, og det er dette som er hans ordning for samlivet mellom mann og kvinne.