OL i lidelsens nabolag

OL i Pyeongchang er en oppvisning i kontraster. Det er ikke langt fra arenaene med ellevill idrettsglede til soldatene, piggtråden og lyskasterne ved den nordkoreanske grensa.

Festen i sør er synlig for all verden. Lidelsen i nord er usynlig for alle andre enn dem som står midt oppi den. Desto viktigere er det å ikke tie om det som skjer.

Nå har situasjonen i nord kastet skygge over lekene helt siden det ble klart at Sør-Korea ble tildelt OL 2018. Særlig det siste året har Kim Jong-uns hyppige rakettoppskytninger, etterfulgt av Trumps trusler, forsterket krigsfrykten i regionen. Frykten må sies å være berettiget. Dette er lek med ilden på høyeste nivå. Samtidig er krigshissingen velkjente takter fra det nordkoreanske regimet. De har truet seg til plass ved forhandlingsbordet før. Når frykten for åpen konflikt blir stor nok, blir alle tegn til oppmykning tatt imot med åpne armer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les:Truer med utsletting

Derfor blir diktatorens søster, Kim Yo-jong, ønsket varmt velkommen når hun kommer til åpningsseremonien i OL. Og det er bra at hun kommer. Kontakt med det lukkede regimet er positivt. Ingen ting ville være bedre enn at invitasjonen hun hadde med til Sør-Koreas president kunne bli starten på en prosess mot avspenning og forsoning. Det er dette alle lengter etter. Men vi er nok mange som ikke tror det før vi får se det. Vi har å gjøre med en diktator som ikke går av veien for å henrette sin egen onkel og halvbror, som bruker enorme summer på atomprogram, heller enn å mette sitt eget folk, og som har forsterket isolasjonspolitikken i sine seks år ved makten.

 

POLITIKK: – Det er viktig å passe på at dette ikke oppleves som en liten røyklegging av det som er hovedutfordringen, at... Posted byDagen on 16. februar 2018

 

I skyggen av Kim Yo-jong kom også en annen kvinne fra Nord-Korea til Pyeongchang. Hennes navn er Hyesook. Hun kom ikke i privatfly. Hyesook er flyktning. Avhopper. Hun fikk ikke spise middag med den sørkoreanske presidenten, men hun møtte den amerikanske visepresidenten Mike Pence. Her fortalte hun om de 28 årene hun var innesperret i fangeleir nummer 18, uten å vite hva hun var anklaget for. Da hun omsider slapp ut, prøvde hun å rømme fra landet. På grensen ble hun oppdaget og sendt tilbake. På andre forsøk lyktes hun og kom seg til Sør-Korea.

Hyesook var en av fire avhoppere som delte historiene sine med Pence. En annen var Hyeon-so, som lå i dekning i Kina i elleve år før hun kom seg videre. Hun hadde merket seg at media var svært opptatt av Nord-Koreas deltakelse i OL. «Men vi må aldri glemme at millioner av nordkoreanere nå kjemper for å overleve i den ekstremt kalde vinteren i nord», sa hun.

Les:Hun hjelper Nord-Korea med mat og helse

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Gjennom sine korte vitnesbyrd satte de to kvinnene fingeren på flere av utfordringene det nordkoreanske folket lever med:

De sulter og fryser. Ifølge amerikansk UD trenger hele 70 prosent av nordkoreanerne nødhjelp for å overleve.

De utsettes for umenneskelig behandling når de forsøker å flykte, både av egne grensevakter og av kinesiske myndigheter som driver regelrett jakt på nordkoreanske flyktninger og tvangsreturnerer dem uten nåde.

Les:Nordkoreanske flyktninger lider i Kina

Og de lever i et regime med overvåkning og harde straffer. Etter andre verdenskrig kunne verden toe sine hender og unnskylde seg med at man ikke kjente omfanget av nazistenes konsentrasjonsleirer. Når det gjelder Nord-Korea kan ingen si at de ikke vet. De nordkoreanske arbeidsleirene er godt dokumentert. Over 100.000 mennesker holdes fanget i disse leirene akkurat nå.

Les:– 130 søndager hadde jeg gudstjeneste alene

Listen over menneskerettighetsbrudd kan gjøres mye lenger. Da en FN-kommisjon for fire år siden gransket Nord-Korea, konkluderte de med at regimet begår overgrep mot sin egen befolkning som er så alvorlige at de må kalles forbrytelser mot menneskeheten. Utslettelse, slaveri, tortur, seksuell vold, tvangsaborter, sult og forfølgelse på politisk, religiøst og etnisk grunnlag var blant forbrytelsene kommisjonen listet opp. I 16 år har Nord-Korea ligget på topp på Åpne Dørers liste over verdens verste kristenforfølgende regimer. De få kristne som finnes i Nord-Korea lever under ekstremt press. Dette er et land der det er livsfarlig å lese i Bibelen og si at man er kristen.

Pyeongchang og Pyongyang. Navnene på de to byene lyder ganske likt for norske ører. De ligger ikke så langt fra hverandre. Mens den ene huser en idrettsfest, er den andre hovedstad i et terrorregime. Det er svært langt fra omsorgen idrettsutøverne får fra vertskap og støtteapparat i Pyeongchang til den nådeløse undertrykkelsen i det lukkede landet der Pyongyang er hovedstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

 

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.