Nettverk for konvertitter

I helgen fikk Norge sitt første offisielle nettverk for konvertitter. Dessverre er etableringen av dette nettverket nødvendig. Konvertitters trosfrihet og rettssikkerhet er langt fra god nok i Norge i dag. De trenger at noen taler deres sak.

For det første er trosfrihet en utfordring for konvertitter på norske asylmottak. Religionsfrihet innebærer at ethvert menneske har rett til å tro, gi uttrykk for sin tro og å skifte tro. På mottakene er ikke virkeligheten så enkel. Flyktninger som har konvertert fra islam til kristen tro forteller at de blir overvåket, trakassert og noen ganger truet på livet. Slik skal det ikke være. Det skal være trygt å sove på norske mottak. Man skal slippe å være nervøs når man viser seg på felleskjøkkenet eller i TV-stuen. Derfor er det stort behov for aktører som holder myndigheter og mottaksledelse ansvarlige, både for sikkerheten og for å formidle grunnleggende verdier til beboerne.

Men det er når konvertitter sendes tilbake til land der de risikerer livstruende forfølgelse, at rettssikkerheten virkelig er for svak. Dessverre skjer dette i altfor stort omfang. Konvertitter blir ofte møtt med mistro fra norske innvandringsmyndigheter. Mye tyder på at kompetansen til å vurdere konvertittenes troverdighet slett ikke alltid holder mål. Og fremdeles skjer det at konvertitter får høre at de ikke er i fare bare de tier stille om hva de tror på. Slike utsagn viser at byråkratene verken har skjønt hva trosfrihet er, eller hva det vil si å være kristen. For noen av konvertittene kan det stå om livet. De trenger virkelig at noen kjemper sammen med dem. Derfor håper vi at det nye nettverket vil spille en pågående og samtidig konstruktiv rolle overfor innvandringsmyndighetene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Et hovedmål for nettverket er å være en ressurs for norske menigheter. Det blir et forum der man kan søke råd og utveksle erfaringer. Nettverket vil kunne opplyse menighetene om regler og rettigheter og har blant annet utarbeidet en liste over dyktige advokater med erfaring fra konvertittsaker. Vi vil tro at ønsket om å være en ressurs blir tatt kjærkomment imot i menighetene. Enkelte konvertittsaker kan være krevende både når det gjelder tid, økonomi og kompetanse. Da er det godt å ha noen å spille på lag med. Nettverket vil også kunne ha ett og annet å si menighetene om viktigheten av grundig opplæring av konvertittene, så de virkelig kjenner den kristne troen og vet hva konverteringen innebærer, før de blir døpt.

Det er ellers svært interessant å se at tilsvarende nettverk vokser frem i flere europeiske land. Samtidig prøver blant andre Den europeiske evangeliske alliansen å knytte nettverkene sammen. Vi tror at generalsekretær i Åpne Dører i Tyskland, Markus Rode, har rett når han sier at det er avgjørende for dem som vil gjøre en innsats for flyktninger å bli del av slike nettverk. Kirker og organisasjoner får større gjennomslag når de står sammen. Et stort nettverk kan ikke så lett ties i hjel eller latterliggjøres.

Samtidig som man adresserer konvertittenes problemer, må vi minne om at konvertitten i seg selv ikke er noe problem. At vi i det hele snakker om temaet, skyldes det gledelige faktum at flere muslimer enn noen gang kommer til tro på Jesus som herre og frelser.