HJELP: I prosessen med å la sannheten sette oss fri, er noe av det beste vi kan gjøre å sørge for at de gjennomtenkte svarene blir tilgjengelige, og at rommene for oppriktig samtale blir åpnet opp, skriver Dagen på lederplass. Illustrasjonsfoto: Yay Images  Foto: 

Når tvilen kommer

tirsdag 6. september 2016

Lederartikkel

I våre dager, hvor ny informasjon omgir oss nærmest hele tiden, er det ikke rart dersom vanskelige spørsmål kommer frem oftere enn før.

Noe av det mest smertefulle vi opplever i livet, kan være å se noen som står oss nær vende seg bort fra Gud. Det kan dreie seg om nære venner, nære kolleger eller familiemedlemmer. Ikke minst for kristne foreldre kan det være vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg når ens egne barn ser ut til å komme på avstand fra den kristne troen. Man vil gjerne vi sine barn det aller beste, men ønsker samtidig ikke å påtvinge dem den troen man selv ser på som dyrebar.

Samtidig vet vi at den kristne troen som regel ikke beveger seg langs en rett linje gjennom livet. Bibelen inneholder en mengde historier om mennesker som på ulike måter kjemper med Gud og med troen på ham. Israelsfolkets mange opp- og nedturer står som et talende bilde på hvordan mennesker gjennom historien har strevd med å forholde seg til Gud.

Det er ikke noe ideal å tvile, og det er ingen grunn til å fremelske tvil i seg selv. Men det finnes gode grunner til å snakke sant om hvordan vi opplever livet.

Skråsikkerhet fører vanligvis lite godt med seg. Derfor er det viktig å erkjenne at selv kristne med stort lederansvar kan kjenne på tvilstanker. Det er viktig, som høgskolelektor Bjørn Hinderaker har formulert i sine ti bud for tvileren at «tvil er ikke det motsatte av tro, det er en prøving av grunnlaget for troen».

Den kristne tro er basert på at evangeliet handler om faktiske forhold og virkelige hendelser. Hvis Jesus Kristus rent historisk ikke døde og stod opp igjen, er den kristne tro lite annet enn en filosofisk retning. Men samtidig som vi kan fastholde det som til alle tider har vært den kristne kirkes bekjennelse, kan vi også erkjenne at vi ikke alltid har like lett for å tro på dette.

Og vi kan erkjenne at de fleste av oss i løpet av livet går gjennom ulike faser hvor troen blir satt på prøve. Dette gjelder også for barn. I våre dager, hvor ny informasjon omgir oss nærmest hele tiden, er det ikke rart dersom vanskelige spørsmål kommer frem oftere enn før. Da blir det desto viktigere at både foreldre og andre ressurspersoner kan møte barnas spørsmål åpent og sannferdig. Ingen av oss kan tvinge troen på andre. Men vi kan hjelpe hverandre på veien.

Her har blant andre Damaris Norge utviklet verdifulle ressurser. For det finnes svært mye vi har faktisk grunnlag for å si. Den kristne tro henger ikke i luften. Visst finnes det mysterier, og visst kan det være vanskelig å skulle holde seg til Guds ord. Men det er samtidig slik at de aller fleste spørsmål vi stiller i dag, har blitt stilt mer enn én gang før. Og det finnes gjennomtenkte svar på svært mange av dem.

For noen er tvilen gjerne basert på negative opplevelser med kristne ledere eller kristne miljø, mer enn på spørsmål om Guds eksistens. Også da trengs det åpen samtale, og dessuten virkelig selverkjennelse fra kristne sammenhenger. I prosessen med å la sannheten sette oss fri, er noe av det beste vi kan gjøre å sørge for at de gjennomtenkte svarene blir tilgjengelige, og at rommene for oppriktig samtale blir åpnet opp.

Det er langt bedre å snakke om tvilen, og sette ord på de vanskelige spørsmålene, enn å feie dem under teppet. Og den som tviler, har ikke godt av å kjenne seg overlatt til seg selv og sine spørsmål. En levende tro kan vokse seg sterkere gjennom å bli prøvet.

-----

Les også:

– Kristne foreldre må ta barnas tvil på alvor

Stærk i troen 
– men ikke på Gud