Mitt liv som klovn

Kristelig Folkepartis leder, Knut Arild Hareide, har i løpet av få dager opptrådt mer som klovn og underholder enn som en toppolitiker. Et spørsmål som melder seg i den sammenhengen er hvorvidt han, partiet han leder og politikere generelt er tjent med det rollebyttet.

Først dukketKnut Arild Hareide opp som «hemmelig gjest» påVenstres landsmøte i Ålesund, på landsmøtefesten lørdagskvelden. Der sto han for noe av underholdningen hos samarbeidsvennene og bidro til latter og god stemning i salen.

Mandag kveld var han gjest i «Mandagsklubben» på TV Norge og hadde rollen både som humorist og som satireoffer for de andre i panelet. Spesielt varHarald Eia pågående i sine spørsmål til partilederen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I mange år, og gjennom flere valgkamper, har det vært et fokus på dalende, eller manglende, tillit til toppolitikerne. Ord som politiker-forrakt har vært brukt. Spørsmålet må da bli om opptredener som er en stand-up-komiker verdig, er med på å endre de holdningene ute blant folk.

Det går an å håpe på at slike opptredener er med på å bygge ned avstanden mellom folk og politikere ved at folkeligheten hos sistnevnte får et løft. Men det går også an å tenke seg at en oppfatning av useriøsitet kan festne seg i det samme folket.

Ja visst harKristelig Folkeparti slitt med oppslutningen de siste årene og det er stor spenning knyttet til høstens stortingsvalg. Men det spørs om det å sende ut partilederen som underholder har noen effekt på den statistikken. Det er neppe KrF-stemmer å hente på Venstre-landsmøtet og heller ikke så mange å finne blant et stadig krympende publikum i Mandagsklubben.

Det må sies atKnut Arild Hareide, som en av ganske få, har lykkes med sine humoristiske kommentarer, både blant sine egne, i Stortinget og på TV-skjermen. Han var rask til å markere seg med treffende kommentarer, og ikke minst selvironiske innspill, etter at han inntok partilederrollen i 2011 og kom tilbake i offentlighetens søkelys. Det er også befriende å få inn mer humor i en politisk hverdag som mer enn noe er preget av mye alvor og store utfordringer. Og Hareide trives åpenbart med å bruke humor som en del av sin politiske kommunikasjon. Det kan aldri være galt når det porsjoneres ut i riktig mengde.

Men kanskje kan det være fornuftig å velge sitt publikum på en litt annen måte, selv om det sikkert er fristende å få mulighet til å vise fram andre sider av politikeren, partilederen og småbarnsfaren Hareide.

Noen vil sikkert være glad for at det ennå er fem måneder til stortingsvalget 11. september og at den kommende, eller skal vi si begynnende, valgkampen vil gi rom for å diskutere de viktige spørsmålene som preger vår tid. Men allerede i slutten av måneden vil partilederen få mulighet til å framføre mer enn slagferdigheter og komiske kommentarer når han skal tale til KrFs landsmøte i Trondheim. Da er det det politiske alvoret og de grelle tallenes tale som uten nåde vil ramme inn partiets storsamling.