Lederskapets pris og mulighet

Mer enn å granske den enkeltes hjerter og nyrer trenger vi å utvikle en åpenhetskultur som begrenser maktmisbruk og baner vei for evangeliets frihet.

Misjonsorganisasjoner sier iblant om seg selv at de utfører verdens viktigste arbeid. Og det er sant at ingen ting er viktigere enn å dele evangeliet om Jesus Kristus med flest mulig. Derfor er det all grunn til å oppmuntre til frimodighet påevangeliets vegne. Derfor er det også grunn til å tenke nøye gjennom hvordan evangeliets budbærere opptrer, og hvordan tjenesten deres blir oppfattet.

Tirsdag kunne vi lese i Dagen om rapporten som Diakonova har utarbeidet på vegne av Ungdom i Oppdrag. 162 personer som arbeidet på fulltid i organisasjonen mellom 2003 og 2010 ble bedt om å beskrive arbeidsmiljøet i organisasjonen. Blant de 63 som svarte, oppga 80 prosent at de aldri hadde kjent seg utsatt for press. 90 prosent sier at de vil anbefale organisasjonen til alle. For Ungdom i Oppdrag er dette naturligvis gledelige tall.

Sannsynligvis er verdien av slike undersøkelser større enn man først tenker over. Det gjør noe med bevisstheten både hos dem som får anledning til å svare, og hos dem som fortsatt arbeider i en gitt sammenheng. Én grunnleggende erkjennelse handler om at mennesker med de beste hensikter kan påføre andre stor skade gjennom sitt lederskap.

Dette gjelder også i religiøse sammenhenger, og spesifikt gjelder det ikke minst i sammenhenger hvor vektleggingen av Åndens direkte ledelse er sterk. Da er det en reell fare for at lederes uttalelser blir oppfattet som direktiver fra Gud selv, og at det å ikke være enig eller å ikke ville følge disse anvisningene, blir betraktet som ulydighet mot Gud. Slik kan lederens språk bli maktmenneskets språk.

I øyeblikket er det ofte vanskelig for en leder å vite hvor den enkeltes tålegrenser går. Slik er det også i det alminnelige arbeidslivet. Vi er ulikt sammenskrudd, og har ulike evner og ulik kapasitet. Derfor må vi passe oss for å legge all skyld på en eller noen ledere som vi i ettertid mener har opptrådt uklokt. Men vi må også være opptatt av å lytte til dem som mener at noe har blitt galt.

For Ungdom i Oppdrags del, er det grunn til å glede seg over at så mye som 90 prosent av respondentene vil anbefale organisasjonen til andre. Samtidig vil en naturlig oppfølgning av undersøkelsen være å bli kjent med historiene til dem som ikke vil anbefale Ungdom i Oppdrag, eller som har vonde minner fra tiden der.

For en kirke eller en misjonsorganisasjon er ikke spørsmålet bare hvilket budskap som kommer frem på ulike slags møter, men også hvordan sammenhengen gjennom selve virksomheten lever ut det budskapet den ønsker å formidle. Da nytter det ikke å si seg fornøyd med at andelen brente barn er så eller så lav. En slik vurdering sier i motsatt fall noe vesentlig om verdiene sammenhengen opererer ut fra. For i en kristen sammenheng kan ingen mennesker reduseres til et nyttig redskap.

Det er alltid en fare for at debatten om sunt lederskap får et for personlig preg. Evalueringen av medarbeidere, også ledere, er både viktig og nødvendig. Men mer enn å granske den enkeltes hjerter og nyrer trenger vi å utvikle en åpenhetskultur som begrenser maktmisbruk og baner vei for evangeliets frihet.