Kongen og det kristne Norge

Det er lenge siden vi har hørt en så kristen nyttårstale som den Kong Harald leverte få timer før 2017 var et faktum.

For mange av oss gir det å sette seg ned for å se Kongens nyttårstale alltid en viss grad av andaktsfølelse. Den inntreffer nesten automatisk når TV-bildene sveiper over Slottet i vinterdrakt til tonene av «Gud sign vår konge god».

For tradisjonen tro presenteres Kongens tale i en kristen, musikalsk innramming. Den nevnte Kongesangen avsynges i forkant. Og når majesteten er ferdig, får vi servert «Ja, vi elsker», også den med flere referanser til Guds storhet og hans inngripen i norsk historie.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men denne gangen var det ikke bare innpakningen som var kristelig. Talen i seg selv var også det. Det er faktisk lenge siden vi har hørt en så kristen nyttårstale som den Kong Harald leverte få timer før 2017 var et faktum.

I en tid der de færreste politikere og myndighetspersoner synes komfortable med å ta Guds navn i sin munn offentlig, er vår konge et viktig og gledelig unntak. Han talte om å ha sine røtter i arv og tradisjoner og beskrev hvor viktig hans egen religiøse forankring er. Den gjenopplevde han på nytt under jubileumsgudstjenesten i Nidarosdomen i sommer i forbindelse med at det var 25 år siden kongeparet ble signet der.

«Det å få Guds velsignelse over gjerningen vår – og å få knele ned der hvor både min far og farfar tidligere hadde mottatt den samme velsignelsen, opplevdes som en stor styrke», sa Kongen i det som for oss var selve høydepunktet i talen.

Men denne trosmessige forankringen gjelder ikke bare for vårt statsoverhode personlig. Etter vår mening leverte også Kongen indirekte et sterkt bidrag i den debatten som har rast de siste par månedene om vårt kristne verdigrunnlag. Han nevnte både julehøytidens religiøse innhold, Den norske kirke og reformasjonen og understreket hvor viktig det er at vi er bevisst røttene våre.

Det å ha denne bevisstheten og formidle den videre er ikke ekskluderende overfor mennesker med annen religion og etnisk bakgrunn. Tvert imot. Det gir de andre «mulighet til å forstå referansene i kulturen vår» og «gjør oss helere som mennesker», fremholdt Kongen.

Dagen presenterte i går meningsmålingen som viser at over fire av ti nordmenn mener at Norge er et kristent land, mens 34 prosent ikke synes at vi er det. Et land kan selvfølgelig ikke være kristent på den måten et enkeltindivid kan. Men en nasjon kan ha kristne røtter, arv og tradisjon som preger landet og dets befolkning. I den forstand mener vi at Norge i høyeste grad er en kristen nasjon.

Statsinstitusjonenes relasjon til kristen tro spiller selvfølgelig også en rolle i denne sammenhengen. På det området har inntrykket av Norge som en kristen nasjon blitt svekket både gjennom grunnlovsforandringen i 2012 der vår evangelisk-lutherske statsreligion ble fjernet og gjennom statskirkens endelige avvikling ved årsskiftet.

Men en av kontinuitetsbærerne for båndene mellom nasjonen og troen står fortsatt like støtt. Kong Harald bærer det norske kongehusets kristenarv videre på en god måte.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Gud sign vår Konge god!

-----

Les mer og se kongens tale her:

 

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.

 

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Innlegg avDagen.