Klar tale om undertrykkelse

Det er alvorlig at demokratiutviklingen går i feil retning.

For to måneder var Oslo Freedom Forum (OFF) samlet for niende år på rad for å sette fokus på undertrykkelse, ufrihet, diktaturer og brudd på menneskerettighetene. Årets tema handlet om å verne om demokratiet, noe vi her i vår vestlige tradisjon kanskje oppfatter som et lite aktuelt fokus.

Men slik er det faktisk ikke på verdensbasis. Leder og grunnlegger av OFF, norsk - venezuelanske Thor Halvorsen, la fram en rekke meget alvorlige fakta omkring situasjonen for demokratiet på verdensbasis, fakta som i liten grad er blitt reflektert i mediene:

«65 millioner mennesker er på flukt, 280 millioner er rammet av naturkatastrofer, 750 millioner mangler rent vann. Men 3,97 milliarder mennesker er rammet av ufrihet og undertrykkelse. 52 prosent av jordas befolkning er underlagt vanstyre, diktaturer og enevelder.»

På den tradisjonelle pressekonferansen i forkant av OFF-møtet, sa Halvorsen at alle disse menneskene som lever i ufrihet har få steder å henvende seg for å finne støtte.

Han hevdet at det er opplagt at de ikke kan gå til demokratier og deres regjeringer for å få støtte fordi «demokratiske regjeringer enten er for opptatt med å selge militærutstyr, engasjere seg i big business basert på naturressurser, eller ignorerer sitt ansvar for å tilby støtte eller hjelp og anerkjennelse til sivilsamfunnets aktivister.»

Det er selvsagt en veldig forenklet framstilling av situasjonen fordi det finnes en lang rekke land som har fokus på menneskeretter og som arbeider parallelt med bistand og demokratibygging i mange samarbeidsland. Ved åpningen av konferansen påpekte for eksempel vår egen statsminister, Erna Solberg, at menneskerettigheter er en integrert del av all politikk som regjeringen fører.

Men det er svært alvorlig at på tross av slik innsats for å utbre sunne styringsalternativer, så går demokratiutviklingen i feil retning. Det er et faktum at det er færre frie land i verden nå enn det var for ti år siden. Og vi behøver ikke gå veldig langt for å finne klare eksempler på akkurat dette:

Tyrkia har akkurat opplevd en landsomfattende demokrati- og protestmarsj som er blitt latterliggjort av landets stadig mer eneveldige leder, president Recep Erdogan. I Russland blir opposisjonspolitikere fengslet, det slås hardt ned på demonstrasjoner og ytringsfriheten er på vei mot nye lavmål.

Vi må gi Thor Halvorsen rett i påstanden om at «FN dessverre er forhindret fra å utføre sin noble oppgave fordi medlemmer konstant saboterer organisasjonens bestrebelser». Han mener at kampen mot undertrykkelser og diktatur i stedet er helt avhengig av frivillige organisasjoner, enkelpersoner og kunstnere.

Nobelkomiteen her i landet har de siste årene lagt stadig mer vekt på kamp mot undertrykkelse og for menneskerettigheter i sine tildelinger av fredsprisen. Det er en vektlegging som ikke er blitt noe mindre viktig de siste årene, noe vi er blitt smertelig minnet på ved dødsfallet til den kinesiske pris­vinneren Liu Xiaobo forrige uke.