Det er ikke spesielt oppløftende når Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen (t.v.) setter opp et motsetningsforhold mellom det å se «fremover på vegne av pasientene» og det å være konservativ. Om det finnes noe område hvor det kan være klokt å opptre konservativt, er det her, skriver Dagen på lederplass. Til høyre på bildet, helseminister Bent Høie (H).

Ikke bare for ekspertene

mandag 19. juni 2017

Lederartikkel

Når vi drøfter spørsmål om selve livets betingelser, er det grunn til å utvise stor forsiktighet.

Stortingsmeldingen er sterkt forsinket, og helseminister Bent Høie legger ikke skjul på at det har vært krevende å arbeide med den. Siden den kommer først nå, blir det ikke mulig for Stortinget å behandle den i inneværende fireårsperiode.

Dermed kan det bli en Ap-ledet regjering som skal lose den i havn. Det kan i seg selv få betydelige konsekvenser. Dette er regjeringen selvsagt klar over, men de har likevel ønsket å arbeide tilstrekkelig grundig med problemstillingene.

Og i en forstand er det bra at stortingsmeldingen kommer nå, like før valgkampen for alvor settes i gang. Da skulle forutsetningene være gode for at de viktige problemstillingene i meldingen blir gjenstand for bred debatt.

For her er det flere spørsmål som er så kompliserte at det for mange velgere kan være fristende å overlate drøftingen til ekspertene. Og samtidig som vi med fordel kan lytte til dem som har spisskompetanse på de ulike områdene, er vi her inne på verdispørsmål som ikke bør overlates til ekspertene alene.

Les også:

 

Generelt er det grunn til å omfavne teknologisk utvikling. Muligheter vi i dag tar for gitt, er i virkeligheten resultater av kompliserte og ofte omstridte prosesser som har gjort livet enklere for mange mennesker. Samtidig er det viktig at teknologien blir menneskenes tjener, ikke omvendt.

Det kan høres ut som en floskel, eller som en assosiasjon fra en dystopisk fremtidsfilm. Men det er nødvendig å minne om at ettertiden ikke først og fremst vil forholde seg til hvilke intensjoner vår tids politikere hadde, men hvilke muligheter de åpnet for. Det trengs ikke onde hensikter for å gjøre stor skade.
 

 

Når vi drøfter spørsmål om selve livets betingelser, er det grunn til å utvise stor forsiktighet. Derfor er det ikke spesielt oppløftende når Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen setter opp et motsetningsforhold mellom det å se «fremover på vegne av pasientene» og det å være konservativ. Om det finnes noe område hvor det kan være klokt å opptre konservativt, er det her.

At vi lever i en tid hvor mye er i spill på dette området, blir tydelig blant annet i spørsmålet om hvorvidt personer som har endret juridisk kjønn skal få assistert befruktning ut fra sitt fødselskjønn. Det er ikke lenge siden dette ville være et ganske fjernt scenario. Og vi ser at vi står overfor scenarioer hvor vi på ett eller annet tidspunkt må erkjenne at vi kommer i konflikt med selve naturen.

På et så komplekst saksfelt som bioteknologi bør vi være varsomme med de bastante slutningene. Men vi må tenke gjennom hvordan den politikken vi vedtar vil påvirke ikke minst barna, som ikke uten videre kan snakke for seg selv.

Og vi må tenke nøye gjennom hva som vil bli de langsiktige virkningene av velmente politiske initiativ i en tid hvor vi ser ut til å mangle et tilstrekkelig solid verdigrunnlag som utgangspunkt for hvordan vi forstår menneske­verdet.