FELLESSKAP: Debatt om lovsang kan utvilsomt bidra til å tilspisse konflikter. Mer konstruktivt er det dersom man gjennom åpen samtale finner ut av hvordan den kristne sangen og musikken kan bidra til å formidle et sant bilde av Bibelens Gud, og til å styrke fellesskapet mellom de troende, skriver Dagen på lederplass. Illustrasjonsfoto: Berit Keilen, NTB Scanpix  Foto: 

Hvor viktig sangen og musikken er

onsdag 17. august 2016

Dette innlegget er en respons på "Refser ensrettet lovsang "

Lederartikkel

Særlig blant unge kristne er det nå så tydelige fellestrekk når det gjelder både sangvalg og stilart at lovsangen for eksempel på UL og på en frikirkelig ungdomskonferanse ligner mer enn den gjorde for et par tiår siden.

I den kirkelige og teologiske debatten snakker man gjerne om hvorvidt et aktuelt stridsspørsmål er kirkesplittende eller ikke. Da er målestokken gjerne hvorvidt et gitt standpunkt er i strid med kirkens offisielle lære, eller med dens bekjennelsesskrifter.

På hverdagsplanet kan imidlertid mange fortelle om hvordan få saksfelt kan skape så opphetede diskusjoner som sangen og musikkens plass i gudstjenesten, og i menighetslivet for øvrig.

I seg selv trenger ikke uenighetene å dreie seg om store dogmatiske spørsmål. Sangen og musikken er likevel en så sentral del av gudstjenesten og det kristne fellesskapet at mange har et nært forhold til den.

Noe av det som la grunnlaget for NRK-suksessen «Salmeboka minutt for minutt» fra 2014, var antakelig nettopp dette. Mange nordmenn har et forhold til salmene. Trolig har mange et vel så nært forhold til enkelte salmer som til Bibelen. Dette kan i så fall si noe om hvor viktig sangen og musikken er.

I Dagen sist lørdag advarte musikkprofessor Per Kjetil Farstad mot ensretting i lovsangen. Han er ikke den første som tar opp dette emnet, men med sin faglige tyngde og sitt sterke personlige engasjement har Farstad et spesielt godt utgangspunkt for å reise denne debatten.

Farstad har rett i at det er misvisende å bruke betegnelsen «lovsang» om en bestemt musikkstil. Det vil nok mange av dem som sjangermessig hører til blant den moderne lovsangens brukere være enige i. Det er ingen grunn til at bestemte sjangere skal få monopol på å uttrykke lovsang.

Noe av det den nyeste versjonen av Den norske kirkes salmebok har lykkes med, er å integrere sanger fra ulike tradisjoner. Herunder også moderne lovsanger. Det er i bredden av kristen sang og musikk at også disse virkelig kommer til sin rett.

Samtidig er det nyttig å vurdere hvilke utviklingstrekk som har gjort den moderne lovsangen så populær. Særlig blant unge kristne er det nå så tydelige fellestrekk når det gjelder både sangvalg og stilart at lovsangen for eksempel på UL og på en frikirkelig ungdomskonferanse ligner mer enn den gjorde for et par tiår siden.

Dette gjør det enda viktigere å drøfte hvilke kriterier som skal ligge til grunn for utvalget av sanger i en kristen gudstjeneste eller et kristent møte, og hvilken plass sangen og musikken skal ha. Her er det ikke minst ønskelig at flere av dem som i dag leder lovsang i ulike kristne sammenhenger kommer på banen og presenterer sine egne vurderinger.

Noen steder vegrer gjerne de eldre i menigheten seg for å fremme kritikk, i frykt for å støte eller i verste fall å miste ungdommen. Andre steder er det ungdommen som i frustrasjon resignerer eller trekker seg unna i møte med endringsuvilje hos eldre generasjoner. Men det er også viktig å legge merke til at konfliktlinjene slett ikke bare handler om alder. Og utbredelsen blant unge kristne av en gammel salme som «Deg å få skode», i Arve Brunvolls vakre oversettelse sier noe om at interessen for åndelige røtter slett ikke har forsvunnet.

Debatt om lovsang kan utvilsomt bidra til å tilspisse konflikter. Mer konstruktivt er det dersom man gjennom åpen samtale finner ut av hvordan den kristne sangen og musikken kan bidra til å formidle et sant bilde av Bibelens Gud, og til å styrke fellesskapet mellom de troende.