GJENKJENNE MØNSTRE: Det er bra å minne om at hersketeknikker finnes, slik at vi kan gjenkjenne mønstrene, lære å håndtere dem og bli bedre til å forebygge.  Foto: Frank May, Reuters/NTB Scanpix

Hersketeknikker

mandag 19. desember 2016

Dette innlegget er en respons på "De «kristne» hersketeknikkene"

Lederartikkel

De fleste er enige om at det er uheldig å bruke hersketeknikker. Likevel driver vi med det stadig vekk. Noen ganger med overlegg, andre ganger uten å tenke over det.

Magasinet Fast Grunn rettet nylig søkelys mot hersketeknikker i sin alminnelighet og kristne hersketeknikker i særdeleshet. Dette ga en god påminning om at det kan være nyttig å reflektere rundt temaet.

LES: De «kristne» hersketeknikkene

Vi trenger en bevisstgjøring om hersketeknikker, slik at vi kan unngå å bruke dem, eller selv bli et offer for dem, slik Knut Kåre Kirkholm, Fjellhauglektor og Fast Grunn-redaktør sier i et intervju med Dagen.

Når Fast Grunn skriver om de typisk kristne hersketeknikkene, er dette noe de fleste kjenner igjen fra menighetslivet. Noe av det får oss til å trekke på smilebåndet. Vi har vel alle møtt han som kommer med en påstand og deretter teatralsk sukker «men hvem er vel jeg?», eller hun som med stor iver og null forbehold proklamerer at «Gud har sagt».

De «kristne» hersketeknikkene  

Slikt er lett gjennomskuelig og har dermed mindre potensial for å gjøre skade. Men først og fremst er hersketeknikker en omgangsform vi bør omtale med stort alvor og forsøke å holde oss lengst mulig unna.

Ikke minst tror vi at det er mange unge kvinner som har opplevd å bli forsøkt parkert av hersketeknikker i kristne sammenhenger. Én ting er de klassiske teknikkene som usynliggjøring, latterliggjøring og umyndiggjøring, via tiltaler som «lille venn» og «unge dame», til kommentarer om utseendet eller å behandle dem som barn ved å stryke dem over håret eller kinnet – og i verste fall: Grenseoverskridende tilnærmelser.

Mange kan også forteller om forventninger om at kvinnene automatisk skal ta seg av omsorg og servering. «Slik gjør man kvinnene mindre enn mennene og sier at hun har mindre å komme med», sier Ingvild Ofte Arntsen, tidligere generalsekretær i KrFU og pinsevenn, til Dagen.

Det kan også være nedslående å være vitne til at kristne trekker det Kirkholm kaller «fariseerkortet» eller «bibeltroskapskortet» mot hverandre. Når man ikke viser vilje til å komme sin kristne bror i møte, men bare slår fast at han ikke er bibeltro - eller at han er en fariseer.

Man knebler all videre debatt ved å klistre en karakteriserende merkelapp på motstanderen, og man fratar den andre integritet og ære. Listen over hersketeknikker kan gjøres mye lenger.

Det finnes for eksempel mange måter å manipulere sine medmennesker på gjennom kritikk, smiger og ved å fremstille seg selv som offer. Uansett metode, handler hersketeknikker om at noen gjennom uredelig bruk av makt forsøker å hevde seg selv og kontrollere sine medmennesker.

Som kristne er vi kalt til å være ærlige og søke sannhet. Vi er kalt til å elske vår neste som oss selv og å være vår nestes tjener. Den som er den minste av alle, han er stor. Idealet er altså det motsatte av selvhevding. Så vet vi at idealer er én ting, mens livets realiteter kan være en ganske annen.

Der det er mennesker samlet, vil det ofte være noen som søker makt på uredelig vis. Derfor er det bra å minne om at hersketeknikker finnes, slik at vi kan gjenkjenne mønstrene, lære å håndtere dem og bli bedre til å forebygge.