REGJERING: «Da Erna Solbergs utvidede regjering søndag la frem til politiske plattform, var det gledelig å registrere at den politiske endringen blir enda mer tydelig,» skriver Dagen på lederplass. Foto: Cornelius Poppe, NTB Scanpix

Gledelig klargjøring om støtte til terror

torsdag 18. januar 2018

Lederartikkel

Nå heter det at regjeringen ikke har tenkt å «støtte organisasjoner i de palestinske områdene som oppfordrer til vold eller som fremmer hatefulle ytringer, rasisme eller antisemittisme.»

Norsk politikk er preget av bred enighet i mange av de viktigste sakene. Det er på mange måter en styrke for samfunnet vårt. Men det finnes også viktige områder hvor forskjellene mellom ulike partier og fløyer er lett å få øye på. Et av områdene hvor enigheten dominerer er utenrikspolitikken.

En av de konfliktene som splitter den norske opinionen er imidlertid den som stadig utspiller seg mellom Israel og palestinerne. Overgangen fra Jens Stoltenbergs til Erna Solbergs regjering har ikke medført noen grunnleggende endring i den norske tilnærmingen til denne konflikten. Men forskjellene er der, og de har blitt mer synlige.

I fjor vår stanset daværende utenriksminister Børge Brende (H) den økonomiske støtten til et palestinsk kvinnesenter som var oppkalt etter en palestinsk terrorist. Brende understreket at en slik «glorifisering av terrorangrep» ikke var noe norske støttepenger skulle gå til.

Og da Erna Solbergs utvidede regjering søndag la frem til politiske plattform, var det gledelig å registrere at den politiske endringen blir enda mer tydelig.

For nå heter det at regjeringen ikke har tenkt å «støtte organisasjoner i de palestinske områdene som oppfordrer til vold eller som fremmer hatefulle ytringer, rasisme eller antisemittisme.»

 

TRUER MED STØTTEKUTT: – Organisasjoner som hyller terrorister burde ikke få støtte fra Norge, sier Christian Tybring-Gjedde (Fremskrittspartiet FrP). Det er regjeringen enig i.

Posted by Dagen on 17. januar 2018

 

Det er neppe noen hemmelighet at Fremskrittspartiet skal ha en betydelig del av æren for at dette nå blir den norske regjeringens politikk, selv om også Høyres utenriksminister i fjor uttrykte lignende tanker.

Det er ingen grunn til å late som om konflikten mellom Israel og palestinerne er enkel, eller at den har noen enkel løsning. Og det er selvsagt ikke slik at den ene parten opptrer plettfritt, mens alt den andre parten gjør er galt.

Men en fundamental mangel i norsk utenrikspolitikk har vært den svake erkjennelsen av at Israel forholder seg til en motpart hvor også de øverste lederne har berømmet terrorhandlinger. Med dette utgangspunktet blir forhandlinger vanskeligere enn de hadde trengt å være.

Derfor er det bra at Norge nå strammer grepet og gjør det tydelig at terror ikke hører noe sted hjemme i politiske prosesser. Det er ikke vanskelig å forstå at den palestinske sivilbefolkningen er dypt frustrert over en hverdag hvor situasjonen virker fastslåst, og hvor det er vanskelig å få øye på tegn til bedring i nær fremtid.

Ikke desto mindre er det nødvendig å fastslå, og å understreke, at det ikke finnes noen frustrasjon som legitimerer terror. Det må være et grunnleggende krav til alle som ønsker å delta i fredsforhandlinger at de distanserer seg fra den blinde voldsbruken som terroren er.

Derfor er det all grunn til å håpe at den norske regjeringen lever opp til det den nå har tatt til orde for, og at dette budskapet blir tydelig formidlet til palestinske myndigheter.

Dersom Norge og andre internasjonale aktører lykkes i å bidra til en endring på dette punktet, vil et viktig hinder for fred på den palestinske siden være ryddet av veien.

Det kan gi grunnlag for fornyet håp i en prosess hvor nettopp håpet ser ut til å ha blitt kraftig svekket de senere årene.