Gledelig for internatskoler og intensivgymnas
Den politiske seieren kom allerede i mai, da KrF fikk gjennomslag i revidert budsjett for at internatskolene skulle få kompensert pengene de tapte gjennom bortfall av momskompensasjon. S
Det vakte betydelig uro da det før jul i fjor ble kjent at internatskoler måtte tilbakebetale momskompensasjon for nærmere ti år tilbake i tid. I verste fall kunne noen skoler stått i fare for konkurs.
Bakgrunnen var at Skatteetaten endret praksis, og ikke ville gi momskompensasjon for internatdrift. Det hele fremstod som et utslag av byråkratisk uorden hvor det manglet et overordnet politisk lederskap.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For blant andreKongshaug Musikkgymnas på Os utenfor Bergen ville kravet om tilbakebetaling gjøre et solid innhugg i skolens økonomiske ressurser.
Derfor er det ikke vanskelig å forstå rektorOddvar Rotviks glede da han lørdag fikk nyheten om at det kommer ny forskrift.
Den politiske seieren kom allerede i mai, daKrF fikk gjennomslag i revidert budsjett for at internatskolene skulle få kompensert pengene de tapte gjennom bortfall av momskompensasjon.
Lørdag vedtokStortinget at det skal komme en ny forskrift, og at skolene skal få tilbakebetalt det de har betalt for mye i moms de siste årene.
Dermed oppstår den lykkelige situasjonen at Rotvik, som bare for noen dager siden betalte en regning på drøyt 900.000 kroner, nå får disse pengene tilbake.
Friskoler er fortsatt en omstridt størrelse i norsk politisk debatt. Det finnes nok av politikere på venstresiden som mer enn gjerne strammer det statlige grepet om disse skolene, slik at det blir vanskeligere å drive dem.
Men all den tid foreldres rett til å velge sine barns utdanning er forankret i menneskerettighetene, vil det være politisk nærmest umulig å ikke gi rom for en statlig finansiering av slike skoler.
Derfor står ikke slaget der, men snarere på en rekke mer spesifikke felt hvor man kan velge løsninger som gjør livet mer eller mindre enkelt for friskoler.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ikke minst for Kristelig Folkeparti har friskolene vært en svært viktig sak gjennom mange år. I 2007 inngikk KrF og den daværende rødgrønne regjeringen et friskoleforlik. I 2015 vedtok den sittende regjeringen en ny friskolelov.
Den skilte seg mindre fra friskoleforliket enn den loven som ble vedtatt av Bondevik II-regjeringen. KunnskapsministerTorbjørn Røe Isaksen ønsket å få vedtatt en lov som kunne bli stående over tid.
En slik målsetting burde Stortinget også ha både når det gjelder internatskolene, og også for intensivgymnasene, som tilbyr skolegang til voksne uten rett til videregående skole. Det er bra at KrFsHans Olav Syversen lover å følge hver eneste sak hvis det oppstår problemer.
Det vedtaket Stortinget nå har fattet, er i stor grad KrFs fortjeneste. Nå gjelder det at et bredest mulig stortingsflertall sikrer disse skolene gode og stabile rammevilkår.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Artikkelen fortsetter under annonsen.
