Forfulgte kristne - ikke lenger en sak for spesielt interesserte

I går presenterte Åpne Dører sin årlige liste over verdens verste kristenforfølgende regimer. Det er 25. gangen de legger frem denne oversikten. Gjennom systematisk arbeid over lang tid har de dokumentert hvor og hvorfor forfølgelsen skjer, og de har vist hvordan mønstre endrer seg. Slik har de løftet frem de forfulgtes sak.

Dette er ikke lenger et spørsmål for spesielt interesserte. At kristne faktisk blir forfulgt for sin tro, blir i økende grad erkjent både i akademia, blant ledende politikere og i ­mediene.

Denne erkjennelsen har sittet langt inne, vedgikk politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, under Åpne Dørers lansering i går, onsdag 11. januar.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I vår del av verden har man ikke sett på kirken som forfulgt minoritet, påpekte hun. Mange har i stedet opplevd kirken som en tidvis undertrykkende maktfaktor både hjemme og ute, blant annet i form av vestlig imperialisme. Fordi man har beholdt dette verdensbildet, har det tatt tid å innse at forholdene i dag er annerledes.

Da er det svært verdifullt at arbeidet til organisasjoner som Åpne Dører har bidratt til å endre opinionen gjennom grundig dokumentasjon av forfølgelse. Det må presiseres at de ikke er alene om dette. Ikke minst har Stefanusalliansen jobbet systematisk og seriøst langs samme spor. Nå ser vi at denne grundigheten lønner seg. Når opinionen endres, blir det også lettere å mobilisere støtte til de som forfølges. Blant annet ved at våre politiske ledere tar opp temaet i møte med ledere i undertrykkende regimer.

2017-rapporten til Åpne Dører viser med all tydelighet at forfølgelse av kristne virkelig er et omfattende problem. 215 millioner kristne forfølges. Nær hver tolvte kristen i verden er berørt. Det spenner fra drepende forfølgelse i Nord-Korea, religiøst motivert vold i Nigeria til daglig trakassering i Egypt.

I flere år har Åpne Dørers rapporter vist at radikal islamisme er drivkraft bak en hoveddel av forfølgelsen i verden. Slik har de belyst hvilken enorm menneskerettslig utfordring islamismen er. I Somalia og Afghanistan, som troner som nummer to og tre på årets lite ærerike rangering, er det livsfarlig å vise at man er kristen. I land nummer fire, Pakistan, finnes en betydelig kristen minoritet, men her gjør blasfemilovene livet svært utrygt for de kristne. Når det snakkes om islamistisk forfølgelse er det også viktig å minne om at de fleste ofrene for denne fanatismen faktisk er muslimer, slik KrF-leder Knut Arild Hareide poengterte på presentasjonen i går.

Årets rapport fokuserer særlig på fremveksten av religiøs nasjonalisme som grunn til forfølgelse. Dette er ikke minst et økende problem i India, der hinduradikale grupper undertrykker kristne og andre grupper, både gjennom hyppige voldelige angrep og ved å fremme lover som forbyr konvertering. Det siste rammer blant annet mange daliter, kasteløse, som har opplevd at kristentroen har frigjort dem fra kastesystemets nådeløse undertrykkelse. Samtidig som nasjonalisme kan være dødelig finnes det også en sunn form for nasjonalisme, noe Skartveit minnet om i går. Når den nasjonale identiteten smuldrer og erstattes med sekterisme og gruppelojalitet, som i Irak, vil dette svekke toleransen for annerledeshet og dermed gjøre kristne og andre minoriteter mer utsatt.

 

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.