FORBØNN: «Den du ber for blir du glad i», sier Berit Hagen Agøy til Dagen. Og vi kan tilføye: Den du er glad i, ønsker du alt godt for. Slik begynner engasjementet med bønn, og fortsetter med hjelp og støtte på andre plan, skriver Dagen på lederplass.  Foto: Kirkens Nødhjelp

Forbønn for forfulgte og forfølgere

fredag 24. mars 2017

Lederartikkel

«Be for oss!» er ofte det første svaret Berit Hagen Agøy får når hun spør kristne som lever under ekstreme forhold, om hvilken hjelp og støtte de trenger.

Mange andre som har vært i kontakt med forfulgte kristne kan fortelle om det samme som generalsekretæren i Mellomkirkelig råd: Behovet for forbønn sitter fremst i bevisstheten hos lokale kristne, mens vestlige besøkende intuitivt føler at de gjerne vil gjøre mer enn «bare be».

Vi må likevel aldri tenke smått om bønn. Når forfulgte kristne så ofte nevner bønn som første behov, er det neppe fordi det er et kristelig korrekt svar, men fordi de faktisk har opplevd bønnens kraft.

Les: Tid for åndelige våpen

I dagens avis oppfordrer Berit Hagen Agøy til mer forbønn for den lidende kirke. Oppfordringen kommer i kjølvannet av et brev som nylig ble sendt fra Mellomkirkelig råd til Den norske kirkes menigheter. Her blir de oppfordret til å be for forfulgte kristne hver gang de samles til gudstjeneste.

«Vi har et særlig ansvar når våre trossøsken lider», heter det i brevet, der det også blir understreket at kristne som opplever urett og vold minner oss om at martyriet er en del av de kristnes kår i verden. Kristne blir drept for sin tros skyld, de blir utsatt for vold og overgrep og de får sine gudshus ødelagt.

Selv har Hagen Agøy bedt særlig for kristne i Pakistan og Nigeria den siste tiden, etter å ha besøkt disse landene i vinter. Å møte kristne fra All Saints Church i Peshawar der 127 mennesker mistet livet i et selvmordsangrep i 2013, er noe man ikke lett glemmer. Når en får høre at kirken var full av mennesker allerede søndagen etter angrepet, gir det perspektiver på hva vi er opptatt av i norsk kristenhet.

Les: Kirkebomben i Pakistan

«Den du ber for blir du glad i», sier Berit Hagen Agøy til Dagen. Og vi kan tilføye: Den du er glad i, ønsker du alt godt for. Slik begynner engasjementet med bønn, og fortsetter med hjelp og støtte på andre plan.

«Kjemp sammen med meg ved å be til Gud for meg», ber Paulus sine kristne søsken i Romerbrevet, og han ber dem gjøre dette ved den kjærligheten som Ånden gir. Når kristne i Pakistan, Nigeria eller i Midtøsten ber om det samme, må vi ikke nøle med å gå inn i kampen med dem.

Så må vi ikke glemme at Bibelen også oppfordrer oss til å elske våre fiender og be for forfølgerne. Det er en bønn som sitter langt inne hos de fleste av oss. Ja, to dager etter det forferdelige angrepet på tilfeldige sivile midt i hjertet av London, kan det virke som en absurd ting å gjøre.

Les: Folder hendene for terrorister

Rent menneskelig er det så mye lettere å føle frykt, hat og avsky, enn å be for den som forfølger. Men gir vi etter for hatet og frykten, har vi igjen tenkt for smått om bønnens kraft. Derfor skal vi be for dem som forfølger kristne i Midtøsten og andre steder, og for dem som planlegger terror i europeiske storbyer. Vi skal be om at de må vende om fra sine onde gjerninger, og om at de må få møte den levende Kristus. Vi skal be i tro og tillit til at bønn kan forandre verden, fordi vi ber til en allmektig Gud.