Fiskeselger Erna Solberg

Erna Solberg drar i helgen på offisielt besøk til Kina. Vi kjenner ikke detaljene i det hun skal snakke med president Xi Jinping og statsminister Li Keqiang om. Men vi vet et tema hun definitivt ikke kommer til å ta opp: Menneskerettigheter.

Det gjorde nemlig statsministeren helt klart samtidig som nyheten om Kina-besøket hennes ble kjent i forrige uke. Solberg mener at «dette ikke er riktig tidspunkt» til å ta opp menneskerettighetsspørsmål.

– Hvem er det som kommer på besøk, er det Norges statsminister eller er det en fiskeselger? spør den kinesiske menneskerettsaktivisten Hu Jia i intervju med NRK.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er for så vidt et godt spørsmål. Men svaret er ganske innlysende: Denne gangen er det en fiskeselger som kommer til Kina.

For fisk er viktigere enn menneskerettigheter for statsminister Erna Solberg. I hvert fall under dette besøket.

Kinas barnslige og uakseptable sanksjoner mot Norge etter at regimekritikeren Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010, har tydeligvis virket. De har gjort den norske regjeringen medgjørlig. Og statsministeren vår føyelig.

Nå har vi blitt så overstrømmende glade for at Kinas kommunistiske toppledere kan tenke seg å snakke med oss igjen at menneskerettigheter og sånt, må vike.

Det får ikke hjelpe at Kina er et autoritært regime som forfølger og fengsler politiske motstandere. Eller at Kina er det landet i verden som henretter flest mennesker. År ut og år inn.

Kinesiske dødsdømte stilles gjerne opp på rekker og gis det dødelige nakkeskuddet samtidig. Det er mest effektivt slik.

For den norske regjeringen er Kinas blodige overgrep mot egen befolkning tydeligvis detaljer sammenlignet med muligheten for å bli tatt inn i varmen igjen. Markedstilgang for norske produkter og gode arbeidsvilkår for norske forretningsfolk må sikres.

Da spiller det tydeligvis mindre rolle at de samme myndighetene holder en fredsprisvinner i fengsel og kona hans i husarrest.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Denne grunnleggende feige holdningen overfor Kina har vært tydelig i flere år. Det hele toppet seg under Dalai Lamas norgesbesøk i 2014. Da gav regjeringen etter for kinesisk press og sa nei til å møte fredsprisvinneren. Brende og Solberg var redd for at et møte med Lama ville forverre forholdet til Kina ytterligere. Regjeringen vår hjalp kineserne med å isolere en brysom opposisjonell stemme.

Det var en skammelig avgjørelse som vi nå frykter snarere blir regelen enn unntaket i tiden fremover.

Freds- og menneskerettsnasjonen Norge lar Kinas kommunistparti få vetorett over når vi kan snakke og ikke kan snakke om menneskerettigheter. Det er ikke nasjonen som deler ut Nobels fredspris verdig.