OSLO: Det teologiske Menighetsfakultet på Majorstua i Oslo. Foto: Hallvard Østrem / NPK

Farlig spagat mellom bibel og samtid

mandag 4. desember 2017

Lederartikkel

Vi håper at Menighetsfakultetet og dets teologer har den nødvendige respekt og ydmykhet overfor Bibelen som Guds ord. Skal en møte morgendagens etiske problemstillinger med troverdighet må en våge å sette anker.

Menighetsfakultetet er blant Kristen-­Norges viktigste utdanningsinstitusjoner. Den ble etablert som en institusjon som skulle borge for en teologisk utdannelse som baserte seg på Skriften og de lutherske bekjennelsesskriftene. Debatten om høgskolens forhold til sitt opphav er ikke blitt ­mindre viktig med tiden.

Noe som gjør denne debatten ekstra viktig er tankemessige strømninger på et område der ­Menighetsfakultetet er sterkt involvert, nemlig i skjæringspunktet mellom filosofi og teologi.

Den systematiske teologien benytter filosofiske arbeids­metoder og analyser med stort hell. Det har kirken­ for så vidt alltid gjort. Men den systematiske ­analysen av den kristne tro kan få uheldige følger om man gjør hode av det som skulle være hale.

Kirken er i skvis i flere etiske spørsmål i dag. Abort er kanskje det mest dramatiske, men samlivsetikken skaper størst overskrifter. Selv om noen kirkelige representanter har flørtet med støtte til såkalte «reproduktive rettigheter» virker det å være en utbredt tanke at Kirken ikke skal legge ned ­kampen for det ufødte liv. I samlivsetikken har Den norske kirke sagt at den skal leve med to syn når det gjelder homofilt samliv og ekteskap.

Men hvordan lander kristne på sine «standpunkt» i slike saker? Det er et stort og komplisert spørsmål, selvsagt. Man må ta høye for kulturelle faktorer så vel som følelser. Men særlig ett forhold står på spill akkurat nå for tiden. Det er spørsmålet om hvilken rolle Bibelen skal spille for kristne når det gjelder å ta stilling til aktuelle praksiser i samtiden.

Er Bibelen en veileder der kristne ved Den hellige ånd kan få svar på spørsmålet «hvordan skal vi da leve», også når det kommer til konkrete etiske valg? Eller er det slik at Bibelen er begrenset i sin innsikt, blant annet fordi Bibelens forfattere ikke hadde den innsikten vi besitter i dag?

Selvsagt er det slik at Bibelen gir oss klare svar på en del spørsmål, mens det er andre spørsmål som ikke besvares. Og Bibelen kan gi svar som må arbeides mye med for at vi skal kunne forstå hvordan de skal anvendes.

Men problemet oppstår i det noen hevder at kristne kan velge å se bort fra ­Bibelens veiledning der den faktisk gir konkrete og tydelige råd.

Menighetsfakultetet bedriver viktig teo­logisk forskning, og leverer bidrag som kan gi kristne­ frimodighet til å tro på Gud i en tid der gudstro blir utsatt for nokså krasse angrep. For det fortjener fakultetet takk. Men det er samtidig all grunn til å stille spørsmål ved det som ser ut til å kunne ende i en farlig spagat mellom Bibelens klare råd og samtidens like klare krav til tilpasning.

Når en nærmer seg en slik spagat gjelder det som kjent å velge side. Vi håper at Menighetsfakultetet­ og dets teologer har den nødvendige respekt og ­ydmykhet overfor Bibelen som Guds ord.

Skal en møte morgendagens etiske problemstillinger med troverdighet må en våge å sette anker. Det ­finnes ikke noe bedre sted å sette anker enn der de ­lutherske bekjennelsesskriftene gjør det: I Guds åpenbarte ord slik vi finner det i Bibelen.