Får i hyrdeklær

Vårt enkle spørsmål til de konservative biskopene er fortsatt: Hvis de ikke ønsker homofile ekteskap, hvorfor stemte de for dem da?

Les flere saker fra Kirkemøtet

-----

Det er en bærende tanke i Det nye testamentets undervisning om menighetsliv at det skal finnes tilsynsmenn i kirken. IDen norske kirkes ordning er dette tilsynsembetet gitt til biskopene. De skal være hyrder med et spesielt ansvar for kirkens lære, som ifølge luthersk kirkeordning skal forvaltes i pakt medBibelen og de lutherske bekjennelsesskriftene.

Men i Den norske kirke har dette tilsynsembetet nå i praksis kollapset. Gjennom flertallsvedtaket denne uken har kirken endret sin lære omekteskapet. Den kristne forståelsen av ekteskapet som en gudgitt ordning som eksklusivt gjelder for kvinne og mann, er stemt ned.

De første homofile vielsene har allerede skjedd i kirkerommet. Foran alteret lover prester Guds velsignelse over noe som Gud på ingen måte velsigner. Disse prestene gir ikke lenger syndenes forlatelse. De gir syndenes tillatelse og til og med syndenes velsignelse. Men det er falske løfter og tomme ord.

Og løftene gis med aksept fra de som er satt til å føre tilsyn både med prestenes tjeneste og med kirkens lære. Hele bispekollegiet stemte for vedtaket der den nye, kjønnsnøytrale vigselsliturgien godkjennes for bruk i hele Den norske kirke. Det skjedde til tross for at halvparten av landets tolv biskoper sier de står for det kristne synet på ekteskapet som forbeholdt kvinne og mann.

Nordhaugs halmstrå er punkt to i vedtaket der mindretallets negative syn på likekjønnede ekteskap nevnes. Men at en oppfatning refereres i et vedtak, betyr ikke at den som stemmer for det, dermed kan distansere seg fra resten av innholdet. For hovedpunktet - og det genuint nye - i vedtaket er jo nettopp innføringen av den kjønnsnøytrale vigselsseremonien.

Vi opplever i stor grad Nordhaugs artikkel som semantiske krumspring som likevel ikke klarer å tildekke sakens faktum. Det er at både han og de andre konservative bispekollegene med sin stemmegivning bidrog til å innføre homofile ekteskap i den kirken de har tilsynsansvar i.

De kunne ha valgt en annen og mye mer logisk vei, nemlig å stemme mot det de faktisk sier de er imot. Det tror vi også kunne gitt en større frimodighet til de mange som nå strever med spørsmålet om de skal forbli i kirken etter dens avkristning av egen ekteskapslære. Hadde halvparten av biskopene stemt imot, ville disse kirkemedlemmene visst at de tross alt har hyrder i kirken som de kan ha tillit til. Biskoper som vil fortsette å lede i pakt med sitt ordinasjonsløfte, ut fra Bibel og bekjennelse.

I stedet opplever vi nå det merkelige fenomenet at det er hyrdene som lar seg lede av flokken. Av det store flertallet av kirkemedlemmer som i denne saken ser på kirken som et politisk instrument i homokampen.