En krigsforbryter stilt til ansvar
Med ett unntak ble Ratko Mladic funnet skyldig på alle tiltalepunkter.
Den tidligere bosnisk-serbiske hærsjefen Ratko Mladic ble tidligere denne måneden dømt til livstid for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten ved FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia. Dommen er en milepæl.
Den viser at de som beordrer vår tids verste forbrytelser ikke lenger kan regne med å unngå straff, slik det ofte var tilfelle før krigsforbryterdomstolene ble opprettet. Selv om det tok lang tid før Mladic fikk dommen, over 20 år etter krigen i Bosnia, og selv om han som forventet har anket dommen, tyder alt på at han nå må sone.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Med ett unntak ble Ratko Mladic funnet skyldig på alle tiltalepunkter, blant annet for den tre år lange beleiringen av Sarajevo og for folkemordet i Srebrenica, der 8000 bosnjakiske gutter og menn ble drept i juli 1995. Massakren regnes som det største massemordet i Europa etter andre verdenskrig.
«Til tross for omfanget og brutaliteten trodde drapsmennene at de ville slippe unna rettsforfølgelse og straff. De oppførte seg som om lov og orden var satt til side», skrev tidligere utenriksminister Knut Vollebæk i en kronikk i Aftenposten for en tid siden.
Dommen mot Mladic og de 20 andre som er dømt ved denne krigsforbryterdomstolen, viser at de tok feil. Straffen innhentet dem.
Foruten ønsket om rettferdighet for ofrene og straff for overgriperne, har det også ligget et håp om avskrekking bak opprettelsen av den internasjonale straffedomstolen (ICC) og de regionale krigsforbryterdomstolene for Rwanda og det tidligere Jugoslavia. Det har vært et håp om at utsiktene til straff kan virke dempende i pågående konflikter.
IS´kidnappinger, massakrer og folkefordriving i Syria og Irak sjokkerte en hel verden. Når vi ser rundt oss i verden i dag, der sikkerhetsstyrkene i Myanmar driver etnisk rensing av rohingyaer og islamister i Egypt massakrerer sufimuslimer som ber i sitt gudshus, ser det ikke ut til at frykten for straffeforfølging demper blodtørsten.
Like fullt sender dommen mot Ratko Mladic signaler til krigsherrer verden over om at de en dag kan komme til å bli stilt til ansvar.
«Krigsforbryterdommen mot Mladic er en advarsel til utøvere av denne typen forbrytelser om at de ikke kommer til å slippe unna loven, uansett hvor mektige de måtte være eller hvor lang tid det måtte ta», uttalte FNs menneskerettssjef Zeid Ra’ad Al Hussein da dommen ble kjent.
Under opplesingen av den omfattende dommen mot Mladic ble det også nevnt eksempler på rutinemessige massevoldtekter av kvinner og barn. Under krigen i Bosnia samlet serbiske soldater muslimske kvinner i rene voldtektshus og lot dem gjennomgå systematiske overgrep. Målet var å gjøre dem gravide med fiendens barn.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I det 20. århundre har man sett en endring i synet på voldtekt, fra å være noe som er uunngåelig i krig, til å være en bevisst strategi i konflikter. Voldtekt regnes som krigsforbrytelse når det skjer som del av en væpnet konflikt. Like fullt har overgriperne stort sett gått fri. Konsekvensene av at så få straffes, er enorme.
Det sender signaler til kvinnene om at det er nytteløst og farlig å melde fra – og til overgriperne om at de fritt kan holde på. Dette er et stort svik mot ofrene og undergraver folks tillit til rettsapparatet. Å få stilt overgriperne for retten, er helt avgjørende i kampen mot voldtekt brukt som våpen i krig.
-----
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
