De brennende hjerters sak

Det handler ikke først og fremst om kroner og øre, men om å ville dele med andre den gleden man selv har fått del i.

724 millioner kroner. Det er beløpet 14 kristne organisasjoner og bevegelser samlet inn i fjor, en økning på 3,2 prosent fra året før. I en tid hvor vi ofte hører om tilbakegang, er slike nyheter vel verdt å merke seg. Og det reelle tallet er enda høyere når vi tar med aktører som Pinsebevegelsen og Indremisjonsforbundet, som ikke var med i den oversikten vi presenterte i går:

Dette sier noe om hvilken folkebevegelse det aktive kristenfolket fortsatt utgjør her i landet. I de dominerende mediene er omtalen av kirkelige og kristne miljø i stor grad preget av den pågående debatten om samlivsetikk. Men Kristen-Norge er langt større enn dette. Det daglige arbeidet i foreninger, forsamlinger, menigheter og organisasjoner går sin gang, stort sett langt unna nyhetssendinger på tv og radio, eller avisenes forsider. Men det er dette jevne arbeidet som gjør at evangeliet om Jesus Kristus har mange kanaler inn i det norske folk.

724 millioner kroner er et betydelig beløp, når vi legger til grunn at dette er penger mennesker har gitt utover sine daglige kostnader til hus og hjem og det øvrige livsopphold. Det er vanskelig å finne noe relevant sammenligningsgrunnlag.

En mulig referanse kan være tv-aksjonen. Den finner sted i løpet av kun én dag, men har til gjengjeld hele befolkningen som nedslagsfelt. I fjor ble det samlet inn 220 millioner, året før 183 millioner.

Økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole tolker det innsamlede beløpet i lys av avkristningstrenden. Han antyder at «den trofaste skaren» er både ivrig og like stor nå som for noen år siden. Det skal bli spennende å følge denne utviklingen fremover.

Misjon har alltid vært de brennende hjerters sak, og det er i stor grad dette engasjementet som har båret mye av det kristne arbeidet her i landet. For en kristen kirke er dessuten bistand en integrert del av misjonsoppdraget. Derfor har det falt seg naturlig å etablere egne organisasjoner som spisser profilen sin inn mot denne delen av kirkens kall.

Med den situasjonen Den norske kirke befinner seg i, er det grunn til å tro at en økende andel av det kristne arbeidet her i landet vil finne sted utenfor Den norske kirkes regi. I disse sammenhengene har man vært vant med å måtte bære det økonomiske hovedansvaret selv. Visst finnes det statsstøtte, men for mange av de aktuelle aktørenes del utgjør denne en langt mindre andel enn det som er tilfellet for Den norske kirke.

Hvordan vi disponerer pengene våre, sier noe om hva som er viktig for oss. Det kristne forvalteransvaret er forankret allerede i Bibelens skapelsesfortelling. Dette ansvaret er ikke begrenset til hva vi gjør med pengene våre. Men vi kommer heller ikke unna pengene når vi snakker om forvaltning. At Kristen-Norge samler inn så mye som 724 millioner kroner i året, sier først og fremst noe om et hjertelag, et engasjement som har sin dypeste rot i Guds nåde, i evangeliet om Jesus Kristus. Derfor kan vi tenke stort om den kraften som ligger bak disse innsamlede midlene.

Det handler ikke først og fremst om kroner og øre, men om å ville dele med andre den gleden man selv har fått del i gjennom å møte Frelseren.