Bibelens absolutter

Bjørn Eidsvåg er mer absolutt enn han ser ut til å tenke over.

ArtistBjørn Eidsvåg har denne høsten markert seg langt mer forkynnende enn på mange år. Den folkekjære og rikt begavede kunstneren fra Sauda ser ut til å ha ambisjoner om å bidra til en grunnleggende omforming av kristen tro. Som teolog har han de formelle kvalifikasjonene i orden, men forsøket er i våre øyne ikke særlig vellykket.

– Bibelen inneholder ingen absolutter, erklærte­ Eidsvåg i en samtale i regi av forlaget Cappelen­ Damm. I gårsdagens avistrykket vi en sak fra ­Kristelig Pressekontor som refererte samtalen der også prest Elisabeth Thorsen i Oslo domkirke og forfatter Ole Kristian Ellingsen deltok.

Ironisk nok er et slikt utsagn i seg selv svært så absolutt. Eidsvåg mener vi må slutte å si at enkelte ting er urokkelige fordi de står skrevet. Med sitt mye omtalte teaterstykke«Etterlyst: Jesus» har han forsøkt å framstille en Jesus som fortsatt er relevant.

– Det er en Jesus som peker på etiske og moralske ting, og som ikke tåler at kjærligheten blir tråkket på og at rettferdigheten bare er for noen få. Det er en Jesus jeg liker godt, sier Eidsvåg.

For så vidt kan vi være enige om at dette både er gjenkjennelige og kjære sider ved den Jesus vi har hørt om. Men samtidig mangler det helt vesentlige sider ved Jesus. Sant å si mangler de vesentligste. Dette er ikke en Jesus som seirer over synd og død, men en fattig trøster og en moralist.

KOMMENTAR:Bjørn Eidsvågs Jesus

Uavhengig av tro er det ingen som kommer fra at de fire evangeliene iDet nye testamente er de ­sentrale kildene til hvem den historiske personen­ Jesus fra Nasaret var. Da er det disse tekstene vi først og fremst må lytte til.

«Tro ikke at jeg er ­kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå», sier Jesus i bergprekenen. Den er gjengitt i ­Matteusevangeliet 5-7.

I kapittelet før, der det fortelles om at Jesus ble fristet av djevelen, ser vi at han tre ganger bruker absolutter i Skriften til å avvise fristerens tilbud. Og iJohannesevangeliet leser vi at Jesus erklærer at Skriften ikke kan settes ut av kraft.

Den historiske Jesus hadde tydeligvis et både aktivt og tillitsfullt tilDet gamle testamente, som han sa vitnet om ham. Hvis vi ønsker oss en Jesus som mener at Skriften ikke inneholder noen absolutter, må vi skape ham i vårt eget bilde. Og da er det bare der han finnes: 
I vår egen fantasi.

LES OGSÅ:Tar Jesus til teaterscena

Hovedspørsmålet i møte med Jesus stiller han selv til disiplene: Hvem sier dere at jeg er? Det ­leser vi om i Matteus 16. Det fantes flere alternativer også i Jesu samtid. Noen mente døperen Johannes, andre Elia, atter andre Jeremia eller en annen av profetene.

Men Peter svarte: «Du er Messias, den levende Guds sønn». Jesus svarte: «Salig er du, ­Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart for deg, men min Far i himmelen». På dette fjellet lovet Jesus å bygge sin kirke.

Bekjennelsen av Jesus som Guds sønn og ­verdens frelser har vært det bærende for den kristne kirke gjennom skiftende tider. Slik er det også i dag – selv om populære artister måtte mene noe annet. En fullstendig flytende tro er ikke mye å leve og dø på.

LEDERARTIKKEL:Gi meg et fast punkt