Ansvar for en mer respektfull debatt
Debatten om omskjæring av gutter lærer oss også noe om sekularismens totalitære potensial.
Debatten omomskjæring av guttebarn sier noe viktig om tiden vi lever i. I gårsdagens avis kunne vi lese at 61,9 prosent av de spurte mener slik omskjæring ikke bør være tillatt. Det er i seg selv et nedslående tall.
Om et slikt forbud skulle bli vedtatt, ville det ramme den lille jødiske minoriteten her i landet hardt. Med både jødeparagrafen og det vi vet om 2. verdenskrig i minne, burde vi møte denne problemstillingen på en annen og mer vennlig måte.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
ForstanderErvin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund sier likevel at han er positivt overrasket over svarene i undersøkelsen. Det har sammenheng med hvordan han beskriver debatten så langt. «Når jeg har prøvd å presentere kvalitativt gode undersøkelser og forskning, blir jeg møtt med anekdoter», sier han. Det er en treffende beskrivelse, og den bør mane til ettertanke.
Omskjæring av gutter er et nokså ukjent fenomen i Norge. Med årene har vi hørt en del om omskjæring av jenter, som med rette også blir kalt kjønnslemlestelse. Det er ikke utenkelig at holdningen til slik lemlestelse smitter over når man blir spurt om holdningen til omskjæring av gutter. Realiteten er likevel at dette dreier seg om helt ulike inngrep. Det er for eksempel åpenbart misvisende når noen snakker om amputasjon i forbindelse medrituell omskjæring. Slike karikeringer er egnet til å nøre oppunder fordommer og skape motvilje der det trengs velvilje og forståelse.
For de fleste av oss kan det å avvise noe fremmed være en umiddelbar refleks. Særlig hvis det fremmede ser ut til å bryte med noe av det vi selv står for. Men debatten om omskjæring av gutter lærer oss også noe om sekularismens totalitære potensial. Blant annet under landsmøtedebatten i Fremskrittspartiet i vår hørte vi at barnas religionsfrihet ble brukt som argument for å innføre nedre aldersgrense for slike inngrep. Dermed kan barna selv ta stilling til om de ønsker å bli omskåret.
Fra et sekulært, eller kanskje mer sekularistisk ståsted, kan denne tilnærmingen virke fornuftig nok. Hva folk gjør med sin egen kropp, får være opp til dem selv. Men resonnementet mangler et helt grunnleggende element. Og det er den identitetsmarkøren som ligger i at omskjæringen gjennom tusener av år har skjedd nettopp på den åttende dag. For de aller fleste jødiske guttebarn ville det derfor være et større overgrep overfor barna om foreldrene unnlot å få dem omskåret enn om de fulgte tradisjonen.
Dette perspektivet ser det ut for at norske sekularister har vanskelig for å få øye på. OgsåBarneombudets uttalelser i tidligere runder av debatten har båret med seg denne svakheten. Tanken synes, bevisst eller ubevisst, å være at rasjonelle foreldres eneste mulige valg er å legge en sekulær virkelighetsforståelse til grunn. Da må religiøse skikker vike. Men ved å tenke slik, gjør man seg til religiøs overdommer, og påtvinger i realiteten jødene en antijødisk forståelse som burde være fremmed for et mangfoldig samfunn som Norge er.
Flertallstyranni og mangfold går ikke hånd i hånd. Derfor håper vi ikke minst at våre politiske ledere tar ansvar for å bidra til en mer faktabasert og respektfull debatt, slik at en eventuell tilsvarende undersøkelse noe frem i tid vil gi et helt annet svar.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Artikkelen fortsetter under annonsen.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
