Problem: Alkoholmisbruk er fortsatt vårt største sosiale problem.  Foto: Scanpix

Adjø solidaritet?

mandag 12. mars 2018

Lederartikkel

På samme måte som hos arbeiderbevegelsen er avholdsstandpunktet nå i ferd med å totalkollapse blant kristne.

Som Dagen meldte på lørdag har Arbeiderpartiets lokallag i Gloppen i Sogn og Fjordane fremmet et radikalt forslag i kjølvannet av #metoo-problemene som har ridd partiet som en mare. De vil ha full skjenkestopp på alle møter i Ap-regi. Lokallaget ønsker at samtlige Ap-arrangementer i hele landet skal være alkoholfrie.

– Arbeiderpartiet har hatt tette bånd til avholdsbevegelsen tidligere. Av uvisse grunner har disse nå blitt visket ut, sier lederen for Gloppen Arbeidarparti. KrF Kristelig Folkeparti - Dagen

Posted by Dagen on 11. mars 2018

 

– Ap er et statsbærende parti. Og skal du være statsbærende bør du i det minste være edru, spissformulerer lokallagsleder Arnar Kvernevik overfor NRK.

Men det han sier videre i intervju med Dagen er også interessant. Der peker han på de tette historiske båndene som Arbeiderpartiet har hatt til avholdsbevegelsen. Og Kvernevik spør seg hvorfor disse har blitt visket ut. Det er et svært spennende spørsmål, et spørsmål vi også har stilt oss.

La oss først ta et lite historisk tilbakeblikk. Fra Arbeiderpartiet ble grunnlagt i 1885 og i mange tiår fremover var avholdssaken og kampen mot alkohol en sentral del av partiets politikk. Arbeiderpartiet var blant annet en av de sterkeste pådriverne for brennevinsforbundet som var gjeldende i Norge fra 1919 til 1927.

Lenge var det også en selvfølge at sentrale Arbeiderparti-ledere var avholdsfolk. De kanskje to fremste navnene i Aps historie, Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen, smakte ikke en dråpe så lenge de levde. Eller for å si det slik Ap-kjempen Haakon Lie gjorde i et intervju med Dagbladet i 2005: «For å være en god sosialist måtte du være avholdsmann.»

Arbeiderpartiets argumentasjon for avholdslinjen hadde sitt utgangspunkt i forståelsen av alkoholmisbruk som samtidens største sosiale problem, et problem som særlig rammet folk på de lavere trinnene på samfunnsstigen. Arbeidsfolk drakk seg fra gård og grunn. Penger som skulle vært brukt til å brødfø ektefelle og store barneflokker ble i stedet sløst bort på drikkevarer. Konemishandling, familieoppløsning, tap av arbeidsplasser og den dypeste nød fulgte i alkoholmisbrukets kjølvann.

Slik sprang avholdsstandpunktet direkte ut fra arbeiderbevegelsens bankende hjerte for de svake i samfunnet. Å være avholdende fra alkohol var en solidaritetshandling. En aktiv beslutning om å ta stilling for de mange som lå under for alkoholen. Et standpunkt om å stille seg på deres side.

Etter vår mening er akkurat denne måten å tenke på fortsatt det beste argumentet for å være avholdende fra alkohol. For også hundre år etter det kortvarige brennevinsforbudet er alkohol fortsatt vårt største sosiale problem. Og det er fremdeles de svakeste blant oss som rammes hardest.

Solidaritetsaspektet har da historisk sett vært en viktig ingrediens i det som lenge var kristenfolkets restriktive syn på alkohol. Men på samme måte som hos arbeiderbevegelsen er avholdsstandpunktet nå i ferd med å totalkollapse blant kristne. I så måte ligger kristenfolket en 20-30 år bak arbeiderbevegelsen.

Vi mener begge disse bevegelsene med fordel kan stille seg et grunnleggende spørsmål: Har både arbeiderbevegelsen og kristenfolket egentlig sagt adjø til solidariteten med de svake på dette området?

 

ALKOHOL: Svært mye av det vi liker aller minst i samfunnet vårt, henger nøye sammen med alkoholbruk, men som samfunn...

Posted by Dagen on 7. februar 2018