HONNØR: Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem fortjener derfor honnør for å holde den kristne feiringen av løvhyttefesten i hevd, skriver Dagen på lederplass. Bildet er fra en tidligere løvhyttefest. Foto: Dagen arkiv

«Neste år i Jerusalem»

mandag 9. oktober 2017

Lederartikkel

Det er all grunn til å understreke de ubrytelige båndene mellom kristendom og jødedom, og mellom kirken og Guds Jerusalem.

Vi befinner oss midt i den jødiske løvhyttefesten. Et av høytidens formål er å minne jødefolket om utfrielsen fra slaveriet i Egypt. Fremdeles blir det i Israel satt opp løvhytter, som også minner om de midlertidige og provisoriske forholdene jødene levde under gjennom årene i ørkenen.

For jødefolket har «neste år i Jerusalem» i hundrevis av år vært en fast hilsen.

I årene før byen igjen ble jødisk var det en påminnelse om hvor de kom fra. Hilsenen kan også forstås som et ønske om jødisk gjenoppvåkning, om Messias' komme, og fra et kristent ståsted er linjene til det nye Jerusalem klare.

Dermed var det flere lag av mening som lød da byens ordfører hilste deltakerne på Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalems årlige konferanse i forbindelse med løvhyttefesten.

Denne har tradisjonelt tiltrukket seg høytstående representanter for den israelske staten, og tjener som en markering av at Israel fortsatt har mange venner i den internasjonale kirke.

Dermed er de mange tilreisendes besøk kjærkomment på flere måter. Og det var naturlig for ordfører Nir Barkat både å takke for årets besøk og å legge til at «Jeg ser fram til å hilse dere igjen neste år i Jerusalem.»

Tykke bøker er skrevet om Jerusalems historie. Ingen by i verden vekker så sterke følelser hos så mange mennesker som denne. Byen har åpenbart stor politisk betydning, men den har enda større religiøs betydning. For bibellesere er Jerusalem en sentral bestanddel i Guds store fortelling.

Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem fortjener derfor honnør for å holde den kristne feiringen av løvhyttefesten i hevd, og for å minne om hvilken sentral plass denne byen gjennom tusener av år har hatt i Guds plan for denne verden.

De messianske jødene har til dels ulike holdninger til i hvilken grad de bør ta del i tradisjonelle jødiske ritualer. Det står imidlertid ikke i veien for å understreke den store betydningen høytidene har hatt for jødefolkets opprettholdelse gjennom historien.

Gjennom tider med store vanskeligheter har rytmen i markeringen av høytidene minnet jødefolket om hvem de er, og ikke minst om hvem deres Gud er.

Løvhyttefesten er en av de viktigste høytidene i den jødiske kalenderen, og står i dag også som en påminnelse om at som jødefolket ble befridd fra Egypt og kom til Løfteslandet, har Guds Messias, Jesus, kommet for å frelse både jøder og hedninger.

30. september trakk den messianske jøden Idan Pinhas i et intervju her i avisen linjer fra løvhyttefesten til tabernaklet i ørkenen, ved at de begge var midlertidige og skrøpelige bygninger. Han trakk også en linje til selve inkarnasjonen, ved at Gud gjorde seg sårbar og tok bolig iblant oss. Pinhas leder The Heritage Center, som Christian Ministry among Jews driver i Israel.

Det er all grunn til å understreke de ubrytelige båndene mellom kristendom og jødedom, og mellom kirken og Guds Jerusalem.