«Fake news» og den viktige journalistikken

Hvis aktørene selv får full kontroll på informasjonsflyten, er det nærmest garantert at korrupsjon i ulike former vil tilta.

Donald Trumps seier i det amerikanske presidentvalget kan komme til å bli stående som et skifte ikke bare politisk, men også når det gjelder journalistikkens funksjon. Ett forhold er presidentens hyppige Twitter-meldinger, hvor han sjenerøst deler sine betraktninger om større og mindre forhold, uten å måtte forholde seg til pressens spørsmål. Et annet er den stadige omtalen av såkalte «fake news». I kjølvannet av dette ser vi at en rekke aktører som mener å være i opposisjon til de største mediene også snakker om falske nyheter. Til dels kan det være forståelig at bevegelser som over tid opplever å ha blitt karikert eller oversett kan ha behov for å gi beskjed når de får anledning til det.

Men vi bør likevel være forsiktige med «fake news»-merkelappen. Det blir sagt at man i det gamle Sovjetunionen kunne lese partiavisen Pravda, for der fikk man i hvert fall vite hvordan virkelighetenikke var. Hvis mediene går over til å bli talerør for de interessene eller verdiene de representerer, er faren for falske nyheter enda større enn den er i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Denne faren er også aktuell for kristne medier. Dagen ble grunnlagt for nesten 100 år siden med et bestemt utgangspunkt. Avisens statutter gir redaksjonen klare instrukser når det gjelder profilen. Dagen er og skal være en kristen avis, i den forstand at vi er åpne med hvilke verdier vi tror på og forsvarer. Dette står imidlertid ikke i motsetning til at vi på reportasjeplass arbeider etter alminnelige journalistiske metoder, og at vi også stiller kritiske spørsmål til kristne ledere når vi mener det er nødvendig.

Det ville være et nederlagstegn hvis Dagen ble til et reklameorgan hvor vi konsekvent skrev positivt om dem som står oss ideologisk nært og konsekvent negativt om dem som står oss ideologisk fjernt. Tvert imot ser vi det som et adelsmerke at de som har et annet trosmessig eller politisk ståsted enn Dagen skal oppleve seg korrekt gjengitt og redelig behandlet av våre medarbeidere.

I gårsdagens avis sa lektor Bjarne Riiser Gundersen ved avdeling for mediefag på Høgskolen i Volda at han mener å se et oppsving for den klassiske journalistikken i store amerikanske medier etter at Trump-administrasjonen tiltrådte. Dette er interessante observasjoner. Tidligere i år ble det kjent at nyhetsbyrået Reuters’ sjefredaktør har laget et notat hvor han oppfordrer sine medarbeidere til å ta med seg lærdommer de har hentet fra arbeid i land hvor journalister ikke er velkomne, og dra nytte av de metodene man bruker der når de skal dekke amerikansk politikk.

Det betyr naturligvis ikke at USA er å ligne med land uten pressefrihet. Men heller ikke denne friheten er vunnet en gang for alle. Og det er ikke bare i USA at det finnes krefter som ønsker å begrense den frie pressens handlingsrom. Den store mengden informasjonsmedarbeidere og tilveksten av sosiale medier gjør det vanskeligere å opptre som undersøkende journalister. Men det er og blir sant at makt har en tendens til å korrumpere, både i politiske og religiøse miljøer.

Hvis aktørene selv får full kontroll på informasjonsflyten, er det nærmest garantert at korrupsjon i ulike former vil tilta. Derfor er det viktig at journalister tar jobben sin på det største alvor, og at vi som samfunn arbeider for at pressen også i fremtiden får gode arbeidsvilkår.