To motstridende syn i praksis
Kirkemøtet kan vedta så mange ganger de vil at homofilspørsmålet ikke er kirkesplittende.
Kirkemøtet har valgt et ambisiøst spor ved å legge opp til at to motstridende syn skal leve side om side iDen norske kirke.
Den kirkelige sprengkraften isamlivsetikken vil nok bli stadig tydeligere i årene fremover. Først og fremst vil vi antakelig se at handlingsrommet for dem med et konservativt syn blir mindre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Noe yrkesforbud står vi ikke overfor ennå. Det vil fortsatt være rom for konservative prester i Den norske kirke. Men det vil bli vanskeligere for dem å ta konsekvenser av sin overbevisning.
Fra et teologisk ståsted handler dette om tilliten tilGuds ord, og til kirkens lære gjennom historien. Når det har vært vanskelig å finne et teologisk kompromiss, handler det ikke om manglende vilje til å komme andre mennesker i møte. Det handler snarere om å ikke ville gå inn på en vei hvor kirken undergraverBibelens budskap.
Men fra den liberale siden ser vi at det konservative standpunktet oppleves som stadig mer utålelig. Den umiddelbare følgen er at rammebetingelsene blir strammet gradvis til.
I gårsdagens avis kunne vi lese atsju av elleve bispedømmer i Den norske kirke dropper spørsmål om samlivsform når de ansetter prester.
Når bispedømmerådene fratar seg selv denne muligheten til å spørre om samlivsform, innebærer det et brudd med grunnleggende kristen samlivsetikk. Inntil de siste årene har det vært en selvfølge at prester enten skulle leve i heterofile ekteskap, eller at de lever enslig. Ikke alle har i praksis levd innenfor disse rammene, men rammene har likevel vært der.
Det skulle ikke være spesielt overraskende at et trossamfunn forbeholder seg retten til å operere med en etikk som går utover et lands lovverk. Også i andre sammenhenger vil forventningene til ledere være mer omfattende enn dem som har eksplisitt forankring i gjeldende lovverk. Med utgangspunkt i hva en kirke er, skulle det derfor være naturlig at en kirkelig ansettelsesmyndighet har anledning til å spørre søkere om samlivsform.
Ikke overraskende er det de antatt mest konservative bispedømmene Møre, Bjørgvin, Stavanger og Agder og Telemark som fremdeles åpner for at søkeres samlivsform kan bli tillagt vekt ved ansettelser. Det faktum at kirkens teologiske profil her helt åpent er forskjellig ut fra geografiske forhold, sier noe om hvor lite holdbar den nåværende situasjonen er. Det går neppe lang tid før antall bispedømmer som slutter med å spørre om samlivsform går ytterligere ned.
Dermed blir det tydeligere at ønsket om å operere med to motstridende syn side om side, i virkeligheten innebærer at det ene synet fortrenger det andre. En biskop kan nekte å ordinere en prestekandidat basert på vedkommendes samlivsform. Men arbeidsforholdene vil bli krevende for en biskop som nekter å ordinere en person bispedømmerådet har ansatt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kirkemøtet kan vedta så mange ganger de vil at homofilspørsmålet ikke er kirkesplittende. I den kirkelige hverdagen vil det etter hvert komme ganske mange eksempler på at det motsatte er tilfellet.
Se også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
