En ny tid i Guds menighet

Sigmund Kristoffersen har en tankevekkende, og hjertevekkende, åpningstale på Led16. Han tar utgangspunkt i Kalebs tro om å innta Løfteslandet, og peker på den spennvidden det er mellom teoretisk «tro» kontra å våge å gjøre Guds vilje. Talen legger på mange måter malen for en ny og fruktbar tid for Guds menighet.

Kristoffersen setter fingeren på noen ømme punkter i en hver kristen sammenheng – ikke bare hos pinsevenner.

Han sier «Denne historien kunne like godt omhandlet en av våre menigheter i dag, hvor et menighetsmøte, hvor demokratiet fikk det avgjørende ord for veien videre i viktige valg, framfor å lytte til Guds røst og hvor realismen og redselen hindret en til å ta nye ukjente steg. (…) Vi må tørre å gå videre. Tørre å ta risiko. Det er alt for mange realister blant oss....» Dette er sjelden klar tale.

Det var demokratiets vantro som ble Israels bane. Situasjonen i Den norske kirke i dag er et grelt eksempel på demokrati – den egentlige årsaken ligger i læren.

Når det er sagt, så er det også nok av eksempler på at en pastors enmannsshow i menighetssammenheng også kan gå riktig galt. Et kursavvik på bare en grad kan på lang sikt få katastrofale følger – så hva er egentlig problemet?

De 12 speiderne gikk samlet inn og kom samlet ut etter å ha utspeidet landet, selv om de hadde forskjellig «tro». Det store skismaet mellom mindretallet og flertallet hos speiderne kom først når de skulle gjøre det Gud hadde sagt – da oppstår det et skille.

Skillet var ikke nå lenger mellom egypterne og israelerne, nå var skismaet innad i menigheten – mellom de som teoretisk trodde og de som våger å handle på sin tro.

Vi har dannet menigheter og kirkesamfunn på bakgrunn av «rett lære», men vi vil se mer og mer at skillet vil gå tvers gjennom de enkelte menighetene på bakgrunn av å gjøre det Jesus ba oss om å gjøre.

Både den uforstandige og forstandige mannen i Mat. 7:24–28 hørte, men bare den forstandige gjorde det han hørte – hans hus ble stående.

Da Jesus sendte ut sine 12 disipler, og de 70, ba Han dem å gjøre det de hadde lært – i misjonsbefalingen ber Han oss om å gjøre det samme. Teori og praksis skulle gå hånd i hånd. Disippel betyr lærling, og en lærlings oppgave er ikke først og fremst å lære teori, men å lære og praktisere det mesterens Hans gjør – praktisere teorien.

Da jeg gikk i elektrikerlære, for mange år siden, var det en dags teori og fire dagers praksis sammen med en mester. I fire år. Eksamen var ikke bare å svare på noen teoretiske spørsmål, men gjøre – utføre det jeg hadde lært.

I dag er det «populært» å spørre hva menighetens visjon er, og det er like mange visjoner som menigheter. Jesu visjon var denne; helbred syke, rens spedalske, kast ut demoner, vekk opp døde – for intet har dere fått det for intet skal dere gi det.

Jesus sa at han kom for å gjøre sin Fars vilje, og Han lærte sine disipler å be om at Guds Rike skulle komme, og at Guds vilje skulle skje på jorden på samme måte som Guds vilje skjer i himmelen. Jesus ba oss om å gjøre det samme som han gjorde.

I misjonsbefalingen ber han oss om å gjøre det samme som Han ba de 12 og de 70 å gjøre (Joh.14:12–14). Vi kaller det misjonsbefalingen, det er altså en befaling, Han sier: Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa:

Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende! (…) Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem.

På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet. (…) Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegn som fulgte med. (Matt 28:18–20 og Mark 16:17–20)

Hvor mange menigheter våger å ha misjonsbefalingen som sin visjon? Da går ikke lenger skillelinjene mellom pinsevenner, lutheranere, metodister, baptister og katolikker, for å nevne noen.

Skillet vil i langt større grad gå mellom de som har en «riktig» tro, og de som gjør Jesu gjerninger. Leve som en Kaleb og være ordets gjører, en katalysator for at «komme ditt rike, skje din vilje, på jorden som i himmelen». Det vil til sist bestemme om huset blir stående. Mat. 7:21.

Jeg ser ikke bare fram til at «Jesus blir synlig i neste generasjon», men at Han blir synlig i denne generasjonen.

Tro er nå – det er nå det gjelder.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.