TALEGAVER: Dersom vi ikke får tilbake den klare, salvede proklamasjonen av evangeliet i menigheten er vi redningsløst fortapt. Vi kan ikke lenger kjøre på intellektualisme, utdannelse og talegaver, skriver Oddvar Tegnander.  Foto: Fotolia.com

Kristus er menighetens eneste leder

mandag 14. mai 2018

Kristenliv

Det Gud søker etter i disse dager er ydmyke tjenere. For å bli en ydmyd Herrens tjener må en først og fremst ha bønn som kraftkilder i tjeneste.

E. M. Bounes sier i sin mursteinsstore bok om bønn at forskjellen mellom en tørr predikant og en salvet predikant er bønn. Det er bønnen som gjør oss til ydmyke Herrens tjenere som skal i følge Guds løfter ryste nasjonen.

Jeg vil ikke legge en ny byrde på dere, kjære brødre og søstre med ansvar i menigheten, jeg vil bare vise dere nøkkelen til den framgangen i menigheten og i samfunnet som dere skriker etter.

Dersom vi ikke får tilbake den klare, salvede proklamasjonen av evangeliet i menigheten er vi redningsløst fortapt. Vi kan ikke lenger kjøre på intellektualisme, utdannelse og talegaver. Vi skal ikke hente vår inspirasjon først og fremst fra biblioteket, men fra bønnerommet.

Alle Guds tjenere helt siden apostlenes dager hadde lært seg å be. Vi kan gå helt tilbake til Abraham fram til apostelen Johannes i Bibelens siste bok, nei, jeg hoppet ikke over Paulus, her kommer han: «Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen som er den rette Far for alt som kalles barn i himmel og på jord.»

Å bøye kne er et tegn på ydmykhet. Legg merke til at vi har sluttet å be forsamlingene bøye sine knær i etter møtene. Kan det være mangel på ydmykhet fra oss forkynneres side?

Tross alt er det Jesus som er vårt største eksempel når det gjelder systematisk og disiplinert bønneliv.

Hvilken betydning Paulus har hatt for utbredelsen av evangeliet i 2000 år! Han er tidenes største og skarpeste teolog. Tross det blir han ikke kalt leder, men Jesu Kristi tjener.

Vi får aldri se de vekkelsene som Gud har lovet oss hvis vi ikke får menighetene våre til å gå inn og fylle bønnerommene. Det er greit med kristne konserter og store gode kampanjer, som denne sommeren kommer til å bli preget av, men vi må aldri erstatte bønnerommets herlighet.

Der og bare der, former Herren sine tjenere som får helvete til å skjelve. Vår boklærdom imponerer ikke djevelen.

Vår oratoriske begavelse frelser ikke en eneste sjel. Nei, forkynnelsen må være født i bønn. Vi må hente budskapet direkte fra himmelen. Det er den korteste og sikreste veien.

Ikke først og fremst hva andre Guds tjenere har skrevet i bøkene sine, men hva Den Hellige Ånd har fått hellige Guds tjenere til å skrive i Guds hellige 66 bøker – Bibelen.

Jeg sier til oss forkynnere; La oss bøye oss for den Allmektige Gud. La oss hente budskapet fra et tårevætet bønnerom. Jeg har forgjeves lett etter ordet «leder» i Bibelen i forbindelse med de åndelige gigantene som rystet land og kontinenter.

Du finner en Martin Luther som sa at dersom han hadde mye å gjøre en dag i Guds rike, så brukte han dobbelt så mye tid i bønn. Det er bønn som beveger Guds arm. Når det ikke finnes bønn er Herrens arm uten bevegelse.

Jeg vil ikke ta livet av ordet leder, for å bruke vårt vanlige språk så var naturligvis alle Guds kvinner og menn ledere. Men Bibelen bruker det ikke. Jeg har nevnt Abraham, nå nevner jeg Josva, han som sa jeg og mitt hus vi vil tjene Herren.

I kraft av denne ydmyke mannens bønn skjedde det at han ba følgende bønn, eller han talte myndig inn i planetverdenen: Stå stille sol, i Gibeon, og du måne, i Ajalons dal! Og solen sto stille og månen ble stående inntil folket fikk hevn over sine fiender. Står det ikke skrevet så i «den rettskafnes bok».

Solen ble stående midt på himmelen og drygde nesten en hel dag før den gikk ned, aldri har det vært noen dag som denne, da Herren hørte på en manns røst. For Herren stred for Israel. Etter det vant Israel seier over fem kongeriker.

Å velge ut det svakeste, det minste, det minst betydningsfulle i menneskers øyne har alltid vært på Guds agenda. Midt i store seirer kunne Paulus skrive: Når jeg er svak, da er jeg sterk. Gud søker ikke etter vår styrke, men vår svakhet. I en nasjon som setter så stor pris, og løfter så høyt akademia, trenger vi å ydmyke oss. Det som Gud gjør skjer ikke ved hær eller ved makt, men ved Guds Ånd.

Jeg ser for meg en knelende skikkelse der oppe i Skottland. Nøden for nasjonen sin lå over John Knox hjerte. Hør hans bønn: Gud, gi meg Skottland, ellers så dør jeg!

Han fikk Skottland. I den tiden reiste Gud opp mange skotske evangelister, misjonærer og ikke minst Bibellærere. Mange av dem var med og åpnet nye felter for misjonen.

Da Gud skulle ryste Norge og føre tusener av nordmenn inn i Guds rike utvalgte han seg en enkel bondesønn fra Østfold. Da Hans Nielsen Hauge sto der ute på åkeren fullt opptatt av våronna, som mange andre nordmenn er i dag, sto han der og sang med blottet hode:

Jesus, din søte forening å smake, lenges og trenges mitt hjerte og sinn Riv meg fra alt det meg holder tilbake Dra meg i deg, min begynnelse, inn! Vis meg fordervelsens avgrunn i meg At seg naturen til døden kan bøye Ånden alene må leve for deg.

Styrk du meg kraftig i sjelen her inne at jeg kan kjenne hva Ånden formår! Styr du min tunge og tankene mine Led meg og lokk meg så svak som jeg går! Meg og hva mitt er, jeg gjerne vil miste når du alene i sjelen vil bo Og seg omsider på døren må liste alt som forstyrrer i hjertet min ro. Den vårdagen ute på åkeren i Østfold ble Norge født på ny.

Det som skjedde utfra Hans Nilsen Hauges tjeneste banet vei for mange vekkelser i Norge, vekkelsesbølger fra mange land. Israel ropte i sin tid Hvor er Elias` Gud?

Vi kan rope slik; Hvor er Hans Nielsen Hauges Gud? Det spørsmål skal bli besvart gjennom en vekkelsestsunami som kommer over Norge. La oss være våkne både før, under og etter vekkelsens bølge. Gud velsigne vårt fedreland!