BIBELEN: Heller ikke den apostoliske bekjennelse nevner bibelsyn som et troskriterium, skriver Jarl Giske.  Foto: Fotolia

Trosbekjennelser og/eller vitenskap

tirsdag 12. juni 2018

Kristenliv

Dagen har nylig på lederplass nok en gang funnet grunn til å feire en ny bok av Kjell Tveter.

Jeg så tidligere i vår et program på TV om at tryllekunstnerne har forsvunnet. Men da måtte jeg tenke at NRK er dårlig informert, for trylling er fortsatt vanlig i Dagens spalter, også på lederplass.

Spesialitetene i denne avisen er illusjoner og forsvinningsnumre. Hele den moderne naturvitenskap kan manes bort: den latterliggjøres og idiotforklares inntil leseren skal forstå at jo mer folk studerer og tenker, desto dummere blir de.

Jeg vet jo ikke hvor mange lesere som ikke gjennomskuer triksene, men jeg har vel en følelse av at disse skribentene tror på det de selv skriver. Samtidig tror de på den teknologien som omgir oss, og som i stor grad er basert på den fysikken som har kommet frem til at tilværelsen er mye eldre enn noen i Det gamle testamentes tid trodde kunne være mulig.

Ta bare en så enkel ting som lyshastigheten, som ble beregnet til omtrent 220.000 kilometer per sekund allerede av den danske astronomen Ole Rømer for 350 år siden. Nå vet vi at rett svar er like under 300.000 km per sekund. Med den farten tar det åtte minutter for sollyset å nå frem til Jorda, og fortsatt bare fem og en halv time å nå ut til Pluto.

Selv om Sola skulle ha vært skapt for bare 6000 år siden, så ville lyset ha rukket å komme ganske langt vekk. Men mange av stjernene vi ser på nattehimmelen er så langt vekke at lyset fra dem har ikke nådd frem til oss på denne korte tiden. Nesten hele det gigantiske universet må benektes for å få til at alt startet for om lag 6000 år siden.

Men vi trenger ikke se så stort på det. Før veiarbeidet som kalles Sotrasambandet kan komme i gang, må arkeologene gjøre seg ferdig med sine utgravinger av tolv steinalderboplasser som lå på Bildøy for 6000-7000 år siden.

Arkeologene gjør også mye eldre funn der, helt tilbake til for 10000-11000 år siden. Andre forskere ved UiB studerer mennesker som bodde i havkanten øst for Cape Town for omtrent 100.000 år siden. Tryllekunstnere i Dagen får slike dateringer til å fremstå som enten bløff eller idioti.

Mutasjoner blir også latterliggjort, ikke minst av Kjell Tveter. Skadelige greier. Men vi er alle bærere av et titalls eller flere mutasjoner som har oppstått i vår egen tidlige fosterutvikling, pluss de som oppsto i våre foreldres og videre bakover. Og det går jo ganske bra tross alt, ikke sant?

Grunnen til at det har gått bra med oss alle er jo nettopp av de virkelig skadelige mutasjonene, de som fører til døden, ikke er forenlig med å lese aviser. Naturlig seleksjon kalles det, og er faktisk en viktig og nyttig prosess. Men i Dagen trylles enhver mulig intelligens bort fra de som måtte mene at mutasjoner og naturlig seleksjon kan være drivkrefter for utvikling av livet.

Og slik kunne jeg fortsatt. Oljerikdommen til Norge kommer fra organismer som levde for 200-150 millioner år siden. Hva kommer det av at Dagens lesere skal beskyttes mot den voksende kunnskapen i samfunnet?

Jeg tror at svaret er opp i dagen: i løpet av forrige århundre vokste det frem en ny trosbekjennelse som gikk rett hjem i deler av norsk kristenliv.

Så nå til poenget i tittelen. Det finnes mange varianter av kristne trosbekjennelser. Den som oftest fremsies i Den norske kirke heter den apostoliske, og ble formulert på 700-tallet. Før den tid har vi den nikenske, fra kirkemøtet i Nikea i 325, mens den eldste som jeg vet om, kommer fra Ireneus som døde i 203.

Det er egentlig liten forskjell på disse bekjennelsene. En av de mest iøyenfallende er at formuleringene har flyttet fokus fra «Vi tror» til «Jeg tror». Troen har gått over fra å utgå fra et fellesskap til å uttrykke personlige holdninger.

Ireneus begynner med troen på Gud skaperen, deretter på Jesus, den Hellige ånd og kirken, og til slutt syndenes forlatelse, Jesu gjenkomst og oppstandelsen. Det er stort sett spissfindig teologi som skiller denne fra den apostoliske. De handler altså om å tro på Gud.

Men den veldig moderne trosbekjennelsen som ikke er nedfelt i noe kirkelig dokument og ikke fremsier kollektivt, er rettet et annet sted: den handler om å tro på Bibelen. Så vidt jeg forstår Dagen, så er dette avisens dypeste trosbekjennelse.

Ingen av de gamle trosbekjennelsene sier noe om Bibelen i det hele tatt. Så fra at Bibelen ikke var tema for trosbekjennelsen har deler av den vestlige kristenheten gått over til at å være kristen betyr å ha en bokstavtro på alle Bibelens 66 bøker, og å bruke tryllestaven mot alt som ikke stemmer med dette.

Og det mest paradoksale er at dette skiftet i trosbekjennelse har skjedd nettopp mens vitenskapens verdensbilde har endret seg så fundamentalt.

Ireneus kunne neppe ha laget en trosbekjennelse om Bibelen, for Det nye testamente fantes ikke som en allment akseptert skriftsamling på hans tid.

Det ble først vedtatt på kirkemøtet i Kartago i 397, selv om det var betydelig enighet om det aller meste lenge før dette møtet. Men heller ikke den apostoliske bekjennelse nevner bibelsyn som et troskriterium.

Her er de dårlige nyhetene, men det er jo ikke nytt for Dagens lesere, for Dagens tryllekunstnere har rett i dette: det går ikke an å kombinere fundamentalistisk bokstavtro om en ung jord med moderne vitenskap. Ingen klarer det, ikke uten å trylle vekk store deler av vitenskapen.

Dette forklarte også Arne Taxt nylig i Dagen. Så her er de gode nyhetene, selv om det er gammelt nytt: det går an å kombinere trosbekjennelsen med moderne vitenskap. Veldig mange klarer det.

Det viktigste for å få det til, er å slutte å kreve at vitenskap må testes mot og stemme med folkelige oppfatninger i overgangen mellom bronsealder og jernalder i området mellom Middelhavet og Persiabukten. Noe tankegods kan derfor stå for fall, og det er ikke alltid behagelig.

Jorda er veldig gammel, og menneskeheten er også av betydelig alder. Det har aldri levd noen som noen gang tenkte at han eller hun var det første menneske. Sola har aldri stått stille på himmelen.

Det har ikke vært en flom som la nesten hele verden under vann, og der var heller ikke en båt med alle arter av dyr om bord mens nesten alle mennesker døde.

Men det er bedre å se sannheten i øynene enn å stole på tryllekunstnere. Og om du tviler på at det blir bedre, så er det i alle fall sannere. Og sannhet er jo også en del av gudsbildet.