KATOLIKKER: Som katolikker ser vi ofte hvordan protestantisk motstand mot Kirkens tro blir presentert løsrevet fra sin naturlige sammenheng i troens helhet. Troen blir karikert, deretter angripes karikaturen, skriver Odd Bjarne Bruun og Dag Øivind Østereng. Bildet er fra en messe i St. Paul kirke i Bergen. 
  Foto: Hanne Kristin Dypedal

Katolsk lære er ikke i konflikt med Bibelen

onsdag 29. november 2017

Dette innlegget er en respons på "Katolsk lære i konflikt med Bibelen"

Kristenliv

Vi kunne ønske det i reformasjonsåret 2017 var mulig å presentere forskjellene mellom luthersk og katolsk teologi på en annen måte enn det Kvalbein legger opp til i sin tekst, med anklage om ubibelsk lære. Sannheten er nemlig den at Den katolske kirke lærer i samsvar med Guds åpenbaring.

22. november anmeldte Jon Kvalbein en ny bok, skrevet av Lars Borgström: «Biblisk och romersk-katolsk – vari består skillnaderna?». Kvalbein har som overskrift: «Katolsk lære i konflikt med Bibelen».

En bokanmeldelse er ikke et debattinnlegg. Normalt burde en anmeldelse få stå i fred uten et motsvar, men Kvalbeins tekst fremstår mer som et debattinnlegg enn som en bokanmeldelse.

På den korte plassen av to margspalter berøres spørsmål om Skriften og tradisjonen, rettferdiggjørelsen, paven, nåden, Maria og helgenene, kirkesynet, kirkens forhold til andre kristne konfesjoner og religioner, samt messeofferet.

Alt dette listes opp, uten at vi får noe særlig innsikt i hva den anmeldte boken sier om disse store spørsmålene, annet enn antydninger om at det Kirken lærer om disse spørsmålene gjennomgående er ubibelsk. Stykket munner ut i et utsagn: «Det er forunderlig å være vitne til at kristne som vil være bibeltro konverterer til denne kirken».

Vi som gir Kvalbein et tilsvar, har begge en bakgrunn fra Norsk Luthersk Misjonssamband og prestetjeneste i Den norske kirke. Vi har også gått veien som har ledet oss inn i Kirkens fulle fellesskap i Den katolske kirke. Det er grunn til å tro at Kvalbein har slike som oss i tankene når han nå er «forundret», og vi kjenner behov for å gi et lite tilsvar.

Vi kan selvsagt ikke kommentere alle de lærepunktene Kvalbein lister opp, det er ikke mulig i et format som dette. Men vi vil likevel adressere noen av de synspunktene som kommer frem i Kvalbeins tekst.

Ett av de spørsmålene der Kvalbein hevder at Den katolske kirke lærer feil, uttrykker han slik: «Bibelen lærer at bare de som tror på Jesus, kan bli Guds barn». Vårt svar er: Dette er også Den katolske kirkes tro! Gjennom en uvillig forståelse av en tekst i Den katolske kirkes katekisme, klarer han å skape et inntrykk av Den katolske kirke lærer frelsesmulighet utenom Jesus Kristus.

Bare antydningen faller selvsagt på sin egen urimelighet. Den katolske kirkes katekisme innledes med ordene: «Noe annet navn som vi kan bli frelst ved, er ikke menneskene gitt på denne jord, enn Jesu navn».

Kvalbeins utsagn illustrerer godt problemet med hans tekst. Spørsmål som blir berørt omkring Kirkens tro, blir behandlet på en tendensiøs og uvillig måte. Som katolikker ser vi ofte hvordan protestantisk motstand mot Kirkens tro blir presentert løsrevet fra sin naturlige sammenheng i troens helhet. Troen blir karikert, deretter angripes karikaturen. Ovenstående utsagn av Kvalbein er et eksempel på dette.

Den åndelige tradisjonen Kvalbein er en del av, kjenner vi godt fra innsiden. Vi vet at den tradisjonen er fremmedgjort for mange av de forhold som Kvalbein anfekter, og at denne fremmedgjøringen utgjør en del av forutsetningen for motstanden mot Kirkens tro.

Selv har vi langsomt kommet forbi den protestantiske polemikken, og kommet til rette med Den katolske kirkes tro som nettopp i samsvar med Guds åpenbaring i Bibelen og troens mysterium. Det burde heller være til ettertanke for Kvalbein hvor fremmedgjort hans egen tradisjon er for Kirkens samlede trosskatt. ­

Så skriver Kvalbein: «Bibelsk lære er at den egentlige kirke er et usynlig fellesskap av alle mennesker som tror evangeliet om Jesus Kristus». Dette er positivt feil! Dette er ikke bibelsk lære. Det er heller ikke luthersk lære. Sant nok er det ikke fullkomment likhetstegn mellom Kirkens medlemmer og den frelste skare, men Kirken er ikke i egentlig forstand usynlig.

I Bergprekenen sammenligner Jesus de kristne som verdens lys, og det kristne fellesskap (Kirken) blir sammenlignet med en by. Jesus sier: «En by som er bygget på et høyt fjell, kan ikke skjules».

Kirkens synlighet kommer videre til uttrykk i Det nye testamentet som konkrete menigheter på hvert sitt sted i Korint, Galatia, Efesus, Roma etc.

Her hadde disse menighetene sine prester, tjenester, ordninger og fremfor alt den offentlige samlingen om Ordet og alterets sakrament. Enheten kommer til uttrykk gjennom biskopene og fellesskapet i nattverden (kommunion). Dette møter vi i Bibelen som en synlig og konkret kirke.

I boken «Fra Luther til Peter - en pilegrims bekjennelser» gis de spørsmålene Kvalbein forundrer seg over et svar. Vi kunne ønske det i reformasjonsåret 2017 var mulig å presentere forskjellene mellom luthersk og katolsk teologi på en annen måte enn det Kvalbein legger opp til i sin tekst, med anklage om ubibelsk lære. Sannheten er nemlig den at Den katolske kirke lærer i samsvar med Guds åpenbaring.