Yoga er ikke farlig

Teigen aksepterer ikke dette, fordi «yoga er knyttet til en religiøs tradisjon, nemlig hinduismen». Argumentet er like lite holdbart som om en hinduist ikke skulle kunne be fordi bønn er knyttet til den kristne tradisjonen.

I de siste dagene har det pågått en debatt i Dagen om kristen yoga. Utgangspunkter er at Areopagos og magasinet Strek lørdag arrangererSalig er tørsten i Bergen. Et av verkstedene tilbyr kristen yoga.

På Dagens nettsider har førsteamanuensis Arne Helge Teigen ved Fjellhaug Internasjonale Høyskole en grundig gjennomgang av internasjonale kristne yoganettverk. Hans konklusjon er at kristendom og yoga ikke kan forenes.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Teigen problematiserer at kristne forsøker å presentere yoga som religiøst nøytral. For min egen del er jeg skeptisk til nøytralitetsargumentet, fordi det gjør yoga til en abstraksjon.

 

DagensDebatt.no: «Mens yoga sikter på å oppleve Gud i menneskets selv og ved meditasjon, lærer kristendommen at vi bare... Posted byDagen on Thursday, March 8, 2018

 

Sagt på en annen måte: Yoga finnes ikke løsrevet fra den sammenhengen den utøves i. Yoga utøvd i en hinduistisk sammenheng, blir en hinduistisk trospraksis. Tilsvarende blir den en kristen trospraksis når den inngår i en kristen sammenheng. Selvsagt.

Teigen aksepterer ikke dette, fordi «yoga er knyttet til en religiøs tradisjon, nemlig hinduismen». Argumentet er like lite holdbart som om en hinduist ikke skulle kunne be fordi bønn er knyttet til den kristne tradisjonen. Eller som om en muslim ikke skulle kunne faste fordi faste er knyttet til den jødiske tradisjonen.

I realiteten er bønn, faste og meditasjon trospraksiser som foregår på tvers av de ulike religiøse tradisjonene. De er deler av et felles religiøst språk. Det er den/de troende som bestemmer praksisens karakter gjennom den retningen, eller intensjonen de gir den.

Teigen hevder at yoga er uforenlig med kristen tro fordi dens intensjon er forening med den guddommelige virkeligheten/å fremkalle menneskets egen guddommelighet. Her overser han at forening med den guddommelige virkeligheten også er en kristen erfaring:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg» (Gal 2,20). Og at kristne tror at Gud har satt sitt bilde i alle mennesker, og at Kristus ved troen bor i våre hjerter (Efes 3,17). Det ytterste målet med vår vandring er at vi «skal få del i guddommelig natur» (2 Pet 1,4).

I kristen tro er dette ikke uttrykk for panteisme, men for pan-en-teisme: forstillingen om at alt er i Gud/Gud er i alt, samtidig som at Gud står overfor alt som skaper og forløser. «Gud er ikke langt borte fra en eneste av oss for det er i ham vi lever, beveger oss og er til» (Ap.gj. 17,27-28).

Det er en viktig del av Areopagos sin misjon å arbeide for å alminneliggjøre meditasjon som kristen trospraksis og gjøre den tilgjengelig for folk flest. De kristne yoganettverkene som Teigen analyserer synes å arbeide for det samme. Det er imidlertid noen viktige nyanser.

 

«I senere år har man lagt større vekt på å kroppsliggjøre troen.» * Les saken og bli gjerne med i debatten * #yoga -...Posted byDagen on Tuesday, March 6, 2018

 

Kristen yoga springer ut av evangelisk-karismatiske grupper som «døper» hinduistiske praksiser for å ta dem i kristen bruk. Areopagos orienterer seg ut fra kirkens kontemplative arv, med røtter i det gamle testamente, og setter i omløp tradisjonelle kristne praksiser i former som er tilpasset vår tid.

Også i dette arbeidet er det mye å lære av de østlige meditasjonserfaringene. Paradoksalt nok: Hinduismen og buddhismen har mye av æren for at kirken er i ferd med å gjenoppdage glemte felter i det kristne bønnelivet.