Vi blir ikke frelst ved tro alene

Luther understreket sterkt at vi blir frelst ved tro alene av nåde alene. Det er sant og visst, men det kan lett misforstås.

Det sies ofte at vi blir frelst ved tro. Er det da det samme hva man tror bare man tror? Selvsagt ikke! Det hjelper ikke hvor mye eller hvor sterkt man tror hvis det man tror ikke er sant. Tro alene frelser ikke.

Men hva er da den frelsende tro? Våre reformatoriske fedre sa at den frelsende tro inneholder tre elementer:Notitia-kunnskap,assensus-tilslutning ogfiducia-tillit.

Notitia og assensus er nødvendige, men ikke tilstrekkelig til å bli frelst. I dag er det fremdeles mange som har kristen kunnskap som de holder for sann. De har sin barnetro, sies det ofte. Men det er ikke nok å troat, det er troenpå Jesus som frelser.

For noen år siden kom det en mann inn på kontoret mitt. Han sa han var fra et kristent hjem. Han trodde at alt som stod i Bibelen var sant, at Jesus var død for verdens synder og at han hadde stått opp igjen. Men han regnet seg ikke som en kristen.

«Hva er det som mangler?» spurte han. Da brukte jeg følgende illustrasjon: Sett at du skulle ta toget til Oslo. Du går ned på Jernbanen og kjøper billett. Etter noen minutter lyder det i høyttaleren: «Tog til Oslo klar for avgang i spor 2. Ta  plass. Lukk dørene.»

Du står der på perrongen. Du tviler ikke på det stasjonsbetjenten har sagt. Du tviler heller ikke på at toget er i stand til å frakte deg til Oslo. Det har fraktet tusener før uten problemer. Billetten er dessuten betalt.Men du stiger ikke på! Kommer du da til Oslo?

Det er ikke nok å tro at toget går dit du vil. Du må ta konsekvensen av din tro og stige på!

Noen dager senere kom han tilbake og ville gjerne stige på toget til himmelen. Og det var godt, for tre måneder senere døde han av kreft.

Fiducia er tillit som fører til at vi tar vår tilflukt til Jesus. Å tro på Jesus er å betro seg til Jesus med hele livet for hele livet. Derfor finner vi to parallelle uttrykk for den frelsende tro:

Det ene er a. Å komme til Jesus. Den kjente biskopen Eivind Berggrav sa en gang: «Den frelsende tro sitter ikke i hodet, men i beina».

Med denne spissformuleringen mente han å si at det viktigste er ikke hvor mye du forstår, men at du kommer til Jesus. Dette går klart fram i Joh 6,35: Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.»

Ofte når Jesus talte brukte han to parallelle uttrykk for samme sak. Å komme og å tro er samme sak. For den som kommer forenes med Jesus. Han viser ingen bort som kommer til seg. Er du sulten spiller det ingen rolle hvordan du beveger deg til brødskuffen. Det viktigste er at du kommer dit.

Det andre uttrykket for å tro er b. Å ta imot Jesus. 

IJoh 1,12 leser vi:Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Å være et Guds barn er de samme som å være frelst.

Derfor er det å ta imot Jesus og det å tro på ham det samme. Jesus lever. Han har ett eneste ønske å få komme inn i våre liv med alt han er og har: Sin tilgivelse, sin rettferdighet og hellighet, sin kjærlighet, glede og fred, sin kraft og sine nådegaver.

Han ­ønsker å dele alt sitt med oss.

Åp 3,20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Vi tar imot Jesus ved å bekjenne vår synd og ved å be ham komme inn i våre liv. Mer vanskelig er det ikke, fordi alt er gjort ferdig til vår frelse.

Herren er nær hos alle som kaller, hos alle som ærlig kaller på ham står det i Sal 145,18. 

Rom 10,13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

Den frelsende tro er aldri alene. Vi blir altså frelst av nåde alene uten egne gjerninger, ved tro på Jesus. Men en levende tro er aldri alene. Den vil gi seg utslag i gode gjerninger.

Luther sier i sin fortale til Romerbrevet: «Troen alene gjør rettferdig og oppfyller loven, for den bringer oss Den hellige ånd som Kristus har vunnet oss. – Ja troen er en så levende, skapende, virksom og mektig ting at det er umulig at den ikke bestandig skulle utrette noe godt.»

Og i Confessio Augustana, artikkel 6: «Om den nye lydighet», heter det: Like ens lærer de at denne tro bør bære gode frukter, og at en må gjøre de gode gjerninger som er pålagt av Gud, fordi Gud vil det, ikke for at vi skal stole på at vi ved disse gjerningene skal fortjene rettferdiggjørelse overfor Gud. Vi skal altså gjøre gode gjerninger, ikke for å bli frelst, men fordi vi allerede er det.

Jesus sammenligner seg med vintreet og sier at vi er greiner i ham. Hvordan kan en gartner vite om podningen av en grein har blitt vellykket? Jo, greinen vil bære frukt.

Derfor skal vi på Dommens dag dømmes etter våre gjerninger. Ikke på grunn av våre gjerninger, men de gode gjerningene beviser at livsforbindelsen med Jesus har vært i orden. 
Rom 8,1 Så er det da ingen ­fordømmelse for dem som er i ­Kristus Jesus.