Stille etter stormen?

Jeg har måttet kjempe med min frimodighet inn mot denne sommeren. Lyden av denne medie-stormen nemlig båret med seg lyden av et «hysj», og hvisket at nå er det på tide å dempe seg. Jeg har behov for å advare mot å gi etter for dette, for evangeliets skyld.

Jeg besøker en del stevner og festivaler i sommer. Det er oppmuntrende å treffe mennesker fra hele landet som velger å bruke deler av ferien på disse samlingsstedene, og på denne måten holder i hevd en sterk og betydningsfull kultur i landet. Det er viktig for kristenfolket i sin helhet, de ulike sammenhengene og for den enkelte.

Stevner og festivaler bidrar til at relasjoner etableres og forsterkes, og gir identitet og tilhørighet i det kristne fellesskapet. Det er viktigere enn vi aner, spesielt for barn og unge. Sommer­ukene på stevne og festival er en velsignet pause fra å være minoritet som kristen på skole, studiested og arbeids­plass.

Min forberedelse til sommermøtene har bestandig vært preget av forventning og glede. Inn mot denne sommeren har det vært ­annerledes. Denne sommeren kommer etter en stormfull vinter og vår, hvor mediene har hatt stort fokus på problematiske forhold som berører navngitte ­ledere, menigheter og organ­isasjoner. Det har vært vondt å følge med på hvordan stadig nye historier kommer frem, og alvorlighets­graden i mange av disse.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg har behov for å melde at jeg har hørt historiene. Jeg evaluerer mitt eget lederskap strengere, og vurderer sammen med mine kollegaer hvordan vår utøvelse av lederskap bør ­justeres. Jeg oppmuntrer alle kristne ledere til å gjøre det samme, for å vise at grenseoverskridende adferd og usunt lederskap er uønsket.

Samtidig tenker jeg på de ­lederne som kritiseres. Mest på dem jeg kjenner og som jeg kaller venner. I slike stormer blåser alt opp i luften og det blir vanskelig å skille den ene historien fra den andre. Det er ikke før stormen legger seg at man vet hvordan det vil se ut.

Jeg har måttet kjempe med min frimodighet inn mot ­denne sommeren. Lyden av denne medie­-stormen nemlig båret med seg lyden av et «hysj», og hvisket at nå er det på tide å dempe seg.

Jeg har behov for å advare mot å gi etter for dette, for evangeliets skyld. 222 ganger bruker Paulus tittelen «Herre» om Jesus. Det var hans favoritt-tittel, og beskrivende for hvordan han så på sitt liv etter at Jesus tok over ­styringen.

Et liv i etterfølgelse av Jesus er et liv i lydighet, som er markant annerledes enn de livsvalg og den livsførsel som majoritetskulturen i Norge velger. Den majoritetskulturen skyver på det som er tillatt å stå for innenfor evangelisk tro. Denne stormen tar med seg selve evangeliet og lydig­heten til Kristus i kastene, og det er ­problematisk.

Ledere gjør feil. Menneskelig skrøpelighet er et faktum. Det er tragisk og uakseptabelt at mennesker lider slik vi har blitt fortalt i vårens storm.

Bibelen lærer oss at skatten, evangeliet, bæres av disse skrøpelige karene. Vi erkjenner vår svakhet, men vi ­bekjenner evangeliets kraft. ­Etter denne stormen kan det ikke bli stille om det.