Nye allianser

Jeg vil slå et slag for større samarbeid mellom disse delene av det norske kirkelandskapet.

Det er betydelige endringer i kirkelivet.Den norske kirke (Dnk) har de siste årene endret holdninger som gjør det vanskelig for frikirkeligheten og bedehusene å samarbeid med prester mange steder. Store endringer har skjedd på kort tid, og endringene skjer fortsatt i høyt tempo.

Selv om Bedehus-Norge og frikirkeligheten møter de samme utfordringene, er utviklingen der annerledes. Jeg vil slå et slag for større samarbeid mellom disse delene av det norske kirkelandskapet.

Det er ulikheter, men ulikhetene er etter mitt skjønn langt mindre enn de er til hovedstrømmen i Dnk. Likhetene i fundamentale spørsmål er store. Ikke minst gjelder dette i spørsmålet om hvordan en ser på Bibelen.

Vi er enige om det reformatoriske bibelsynet «Skriften alene», som blant annet innebærer at Bibelen er Guds eget Ord til oss og den eneste autoritative standard for den kristne lære og vår daglige vandring.

Så finnes det tolkningsulikheter som gjør at det neppe er klokt å fusjonere på alle områder. De ulike forsamlingene arbeider ulikt og når ulike mennesker. Det er derfor også praktiske grunner til at det ikke er ønskelig å smelte sammen.

På den andre siden er det en rekke områder jeg mener at det er viktig å samarbeide. På flere områder trues religionsfriheten i verden. Også i deler av den vestlige verden er en sterk intolerant sekularisme i frammarsj.

Gjennom mine baptistrøtter har jeg lært meg at denne friheten ikke må tas for gitt. Her kan frikirkeligheten og lavkirkeligheten samarbeide – selvsagt også i allianse med andre gode krefter.

I samlivsetiske spørsmål er ekteskapserklæringen et godt eksempel på et ønskverdig samarbeid, men på dette området vil vi utfordres også i tiden som kommer.

Frikirkeligheten og lavkirkeligheten bør stå sammen i disse utfordringene. Blant annet kan lederne samtale om hvordan økumenisk samarbeid bør utformes.

Kanskje bør frikirkeligheten og bedehusene stå sammen om felleskristelige gudstjenester der hvor Dnks ledere står for et annet skriftsyn eller på andre måter avviker sterkt fra klassisk kristentro.

I dag følger eierskapet til kristne skoler i hovedsak de nevnte skillelinjene. Noen positive trekk ser jeg imidlertid.Oasen skoler som eies av tre frikirker på Sørlandet overtok for en stund siden ei skolegodkjenning fraNLM helt uten friksjon.

Danielsen skoler, «eid» av NLM ogImF, ledes i dag avAsle Ystebø som er pinsevenn. Slike samarbeid bør styrkes også på eiersiden og samarbeidet bør utvikles på høyskolenivå.

Etter mitt skjønn børNLA Høgskolen,Ansgar Teologiske Høgskole ogHøgskolen for Ledelse og Teologi finne sammen for å unngå en forvitring av skoler med en klassisk kristen profil. Det finnes også flere samarbeidsområder som er aktuelle, for eksempel kan kommunikasjon med myndigheter samordnes.