Normisjon og Frikirken

Der finnes jo faktisk et alternativ: Den norske kirke er ikke den eneste kirke i Norge! Vi har flere andre samfunn – også lutherske – å velge mellom. Det største av dem er Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

Det er turbulente tider i Kirke-Norge for tiden. Den norske kirke har nå gjort et formelt vedtak som biskopene for bare 19 år siden klart stemplet som «kirkesplittende vranglære».

Jeg ønsker å si noe til de mange, særlig iNormisjon, som står for det bibelsk baserte synet, og som nå er i tenkeboksen: Hva gjør jeg med mitt medlemskap iDen norske kirke? Mange har det vanskelig og er i villrede. Biskopene og noen organisasjonsledere ber dem om å bli stående, uansett. Men mange kjenner på at det nå kanskje er passert en grense...

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Som tidligere prest i Den norske kirke er jeg imponert – og frustrert – over lojaliteten som mange, både prester og lekfolk, viser folkekirken. Jeg kan forstå at det er tungt å bryte opp, særlig dersom alternativet er å ikke stå noe sted, eller å skape et helt nytt trossamfunn – med alt det som da kreves.

Men der finnes jo faktisk et alternativ: Den norske kirke er ikke den eneste kirke i Norge! Vi har flere andre samfunn – også lutherske – å velge mellom. Det største av dem erDen Evangelisk Lutherske Frikirke. Jeg har selv, for flere år siden, gått over tilFrikirken, og jeg opplevde det ikke som noe dramatisk skritt å ta. Det opplevdes befriende å bli del av en kirke med et kirkesyn og et bibelsyn som jeg kjente meg hjemme i.

Jeg har også flere års fartstid som ansatt i Normisjonssammenheng og kjenner meg hjemme i begge leirer. At Normisjon trenger å opprette et eget trossamfunnsregister, mener jeg er unødvendig. Jeg tror vi kan oppnå en god synergieffekt for både Frikirken og Normisjon om vi fant nærmere sammen. Vi står så nær hverandre teologisk at det er mest vanetenkning som må endres – i begge leirer.

Historisk har mange Normisjonsfolk hatt et formelt, men nokså passivt medlemskap i Den norske kirke, mens det aktive menighetsengasjementet er på bedehuset. Det er dette passive medlemskapet som nå er blitt problemet, fordi det innebærer å legitimere en kirke man ikke lenger føler seg hjemme i. Hvorfor ikke da gjøre det enkelt?

Flytt det «passive» medlemskapet over til Frikirken, og fortsett engasjementet og medlemskapet i Normisjonsforeningen/forsamlingen som før! Det er da fullt mulig. Normisjon definerer seg ikke lenger som en del av Den norske kirke, men ser på denne kirken som «sin viktigste samarbeidspartner». Altså ikke den eneste! I dag er det mange aktive medarbeidere og ledere i Normisjon som står som medlemmer i Frikirken og andre lutherske kirker.

I Frikirken har vi to «grader» av medlemskap: Medlemmer med og uten stemmerett. Juridisk er det ingen forskjell, men for å få stemmerett på menighetsmøter kreves det en kristen bekjennelse og tilslutning til luthersk basis. Medlemmer med stemmerett forventes også å ta medansvar for menighetens økonomi og drift. Men av medlemmer uten stemmerett kreves ikke noe mer enn av medlemmer i Den norske kirke, nemlig kristen dåp.

Med denne todelte medlemsordningen sikrer vi oss langt bedre mot at mennesker som ikke bekjenner troen kan komme inn og endre kirkens lære og praksis. Derfor har jeg liten tro på at Frikirken om noen år vil stå overfor samme utfordringer som Den norske kirke har hatt de siste årene. Troens bekjennere kjenner seg forpliktet på Bibelen.

Dersom en stor andel Normisjonsfolk og andre «bedehuskristne» overfører sitt medlemskap fra Den norske kirke til Frikirken, vil det også bety en omstilling for oss Frikirkepastorer. Vi må godta at vi får mange flere medlemmer som ikke blir aktive hos oss. De vil investere sin tid og sine penger i Normisjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Noen steder vil det være naturlig at disse medlemmene går i Frikirken på søndagene og på bedehuset gjennom uka. Andre steder, hvor Normisjon driver mer aktivt som forsamlinger, kan vi ikke forvente å se dem på søndager heller. Det vil vi likevel glede oss over – fordi vi ønsker at Normisjon skal lykkes og vokse. (Så kan vi jo da heller tenke fellesgudstjenester iblant?) Her vil det bli lokale tilpasninger som tjener begge parter.

Frikirkens motto er «Sammen om oppdraget!» Jeg håper jeg har mange i Frikirken med meg når jeg vil rekke ut en hånd til Normisjonsfolk og invitere dem til å stå sammen med oss om vårt felles oppdrag – enten vi har vårt engasjement i en Frikirkemenighet eller i en Normisjonsforsamling. Velkommen som medlem!