SLITSOMT: Jeg har ikke vært en særlig aktiv bruker av Snapchat tidligere, da jeg synes det flyktige i denne bildedelingstjenesten er litt slitsomt. Men det er mulig jeg må revurdere det, etter at de har ­bidratt til å gjøre min kone og meg til bestevenner, skriver Jarle Haugland. 
  Foto: Richard Drew, AP Photo/NTB scanpix

Jeg er blitt bestevenn med min kone

fredag 4. mai 2018

Kristenliv

Min kone og jeg er bestevenner. Heldigvis er det helt uavhengig av hva Snapchat mener.

Denne nye tilstanden i ekteskapet vårt oppstod for noen uker siden, etter at vi hadde sendt et visst antall bilder til hverandre på Snapchat. Vi har til og med fått et hjerte ved siden av navnene våre.

Noen vil dermed forstå at jeg ikke har vært en særlig aktiv bruker av Snapchat tidligere, da jeg synes det flyktige i denne bildedelingstjenesten er litt slitsomt. Men det er mulig jeg må revurdere det, etter at de har bidratt til å gjøre min kone og meg til bestevenner – ja, egentlig hjertevenner.

Hvorfor har egentlig Snapchat denne funksjonen? Det er selvsagt for å få oss til å opprettholde et visst aktivitetsnivå, for å få oss til å komme tilbake igjen og igjen for å sende bilder til venner og familie.

I utgangspunktet en ganske uskyldig funksjon i en app som mange har glede av. Samtidig er det verdt å ta et skritt tilbake for å se et noe større bilde.

Facebooks liker-knapp, YouTubes autoplay-funksjon og Snapchats bestevenner og «snapstreak» er eksempler på hvordan sosiale medier målrettet kjemper for å få oss til å bruke deres tjenester.

De designer sine tjenester for å gjøre oss til trofaste kunder som kommer tilbake igjen og igjen. Vi har fått det som kalles for «oppmerksomhetsøkonomien», der vår tid og vår oppmerksomhet kan omgjøres i kroner og øre. Men prisen vi betaler for det, kan være høy. 

I 1971 skrev Nobelpris-vinner i økonomi, Herbert A. Simon, at den overfloden av informasjon vi har i verden i dag fører til at vi mangler noe annet. Han hevder at informasjonen forbruker vår oppmerksomhet, og han konkluderer: «Derfor skaper overfloden av informasjon fattige kår for oppmerksomhet.»

Problemet oppstod altså ikke med sosiale medier, men de har tatt det til et helt nytt nivå. I motsetning til en tv-reklame, en avis i bladkiosken eller sjokoladen som er strategisk plassert i butikken, har vi med oss sosiale medier på mobilen hele tiden. Den er der, som en forlenget del av hånden.

Den har push-varsler som roper på vår oppmerksomhet. I en undersøkelse fra 2016, gjennomført av firmaet Dscout, berørte deltakerne mobiltelefonene sine i gjennomsnitt 2617 ganger i døgnet. Da er klikk, sveiping og skriving regnet med.

Justin Rosenstein var den som skapte Facebooks liker-knapp. I dag angrer han, og til The Guardian omtaler han muligheten til å «like» på Facebook som «en pseudo-glede, som kan være like hul som den er forførende».

De mange funksjonene som skal vinne vår oppmerksomhet og skape avhengighet, tar utgangspunktet i behov hos oss, gitt oss av vår Skaper. Vi har behov for bekreftelse, anerkjennelse og kjærlighet. Når det ikke er fylt opp på en sunn måte, av Gud og våre medmennesker, står Instagram klar til å gi deg umiddelbar bekreftelse i form av «likes» om du legger ut de riktige bildene.

Vi har behov for vennskap og tilhørighet. Når det ikke skjer i analoge relasjoner i familie og blant venner, står Snapchat klar til å gi deg bestevenner og eviglange snapstreaks, som ikke må brytes. For da havner du utenfor det gode selskapet.

Hva skal vi gjøre? Helt ærlig: Jeg synes det er vanskelig å gi gode, enkle og entydige svar. For disse kanalene gir oss også en arena for å spre godhet og ta vare på relasjoner. Men noen veiskilt kan være gode å ha med på veien: 

1. Vær bevisst. Ikke la Facebook eller Instagram bestemme over din tid. Du har fått tildelt en viss porsjon av tid fra Gud. Bruk den godt. Du har også fått tildelt en viss porsjon med oppmerksomhet.

Bruk den til å ta vare på dine viktigste relasjoner, til deg selv, dine medmennesker og din Gud. Ikke la sosiale medier gi deg det som kalles «konstant delvis oppmerksomhet». Ta egne, gode valg. 

2. Skap skjermfrie soner og perioder. Skal du klare å stå imot kampen om din oppmerksomhet og tid, må du av og til ta pauser fra skjermen. Du må våge å kjenne på rastløsheten og kjedsomheten som kan oppstå når du nekter deg tilgang til de siste oppdateringene i sosiale medier.

Bestem deg for soner i hjemmet og perioder i livet der sosiale medier kuttes ut. Slik skaper du livsviktige pustehull for tilstedeværelse i eget og andres liv. 

3. Finn din bekreftelse og tilhørighet andre steder enn i sosiale medier. Kjenn etter hva antall liker-klikk på ditt siste bilde på Instagram gjør med deg. Er det blitt så viktig for deg med god respons, at det utfordrer din selvfølelse og ditt selvbilde?

Kjenner du at bekreftelsen fra andre er så viktig at det styrer hva du legger ut – at anerkjennelse er viktigere enn integritet? Jeg hadde nylig et seminar om dette temaet og siterte David i Salme 23: «Herren er min hyrde, jeg mangler ...» da det kom fra salen: «... ingen likes». Og der er vi kanskje inne på grunnlaget for et sunt forhold til kampen om vår oppmerksomhet.

Hva eller hvem er kilden til min bekreftelse, opplevelsen av å være elsket? Gud står klar til å øse over oss av sin bekreftelse, som skapt i Guds bilde og kjøpt med en uendelig høy pris – mens vi enda var syndere. Så høyt er vi elsket.

Min kone og jeg er bestevenner. Heldigvis er det helt uavhengig av hva Snapchat mener.